Høsten 2008 fant Olav og Joanna Gundersen drømmetomten på Korsvoll i Oslo. Etter å ha forhørt seg med megleren om det var mulig å bygge enebolig på eiendommen, la de 4,1 millioner kroner på bordet og signerte kjøpskontrakten for Skjoldveien 7.

Men drømmetomten skulle snart vise seg å bli et årelangt mareritt. For like etter at den 663 kvadratmeter store tomten var betalt, viste det seg at reguleringsplanen kun tillot et bygg på rundt 50 kvadratmeter på eiendommen. Dette stod i skarp kontrast til arealutnyttelsen de hadde fått forespeilet forut for kjøpet.

Byggarealet var brukt opp

Småhusplanen i Oslo kommune tillater bebyggelse inklusiv parkering på 24 prosent av tomtearealet. Ut ifra takst, prospekt og dialog med megler, forstod familien Gundersen de kunne bygge på 24 prosent av de 663 kvadratmeterne. Dette ville gitt dem et byggareal på 159 kvadratmeter.

Men ettersom tomten de kjøpte var seksjonert ut fra en opprinnelig eiendom på 1567 kvadratmeter, var det dette totale arealet som er utgangspunktet for 24 prosent bebyggelse.

Tre boligseksjoner var allerede oppført på eiendommen, og disse tar opp 18,5 prosent av byggarealet. Dermed var det bare 5,5 prosent, eller i overkant av femti kvadratmeter, igjen å bygge på for Gundersen.

Har du tips om denne eller andre boligsaker? Send oss en epost!

Paret mente eiendommen var solgt med uriktige opplysninger og ba om å heve kjøpet. Det var lettere sagt enn gjort.

Megler og selger stilte seg uforstående til påstanden og beholdt pengene.

- Vi synes dette var veldig urettferdig. I stedet for å kaste inn håndkleet ved si at vi var blitt lurt, valgte vi å ta opp kampen, sier Olav Gundersen.

Vant i tingretten

Etter en ufruktbar runde i Forliksrådet møttes partene i Oslo tingrett i juni 2011.

Gundersen vant en knusende dom. Retten slo fast at opplysningsplikten var misligholdt, og tilkjente paret 3,9 millioner kroner i erstatning fra selger, megler og takstmann i fellesskap.

Gundersen hadde i mellomtiden måttet selge den ubrukelige tomten, for under halvparten av hva de gav for den, for å dekke advokatregningen.

Saksomkostningene som hadde kommet opp i 830.000 kroner, ble den tapende trioen dømt til å dekke.

Nesten fem års strid

Men avklaringen ble kortvarig.

Saken ble anket til lagmannsretten, og på grunn av lang ventetid i rettsystemet, er det lite trolig at ankesaken kommer opp før april 2013. Da vil tomtetvisten ha vedvart i nesten fem år.

- Jeg trodde ikke mine egne ører da jeg hørte at ventetiden er så lang. Saken har vært en enorm belastning over så lang tid, og går ut over jobben, familielivet og ikke minst barna. Nå må vi altså vente over et år til på en endelig rettslig avklaring. Det er et hardt slag, sier Gundersen.

Borgarting lagmannsrett erkjenner at ventetiden er lang.

- De sivile ankesakene har økt med 40 prosent fra 2009 til 2011, uten at domstolen er tilført mer ressurser. Det gjør at behandlingstiden har blitt rundt oppunder to år, forklarer førstelagmann Ola Dahl.

For straffesaker er ventetiden på ankebehandling i gjennomsnitt et halvt år.

- Var ikke naive

Siden 2008 har familien Gundersen hatt sakene sine spredt mellom seks forskjellige lagringssteder, og selv bodd to forskjellige steder.

- Vi har bundet opp alt vi eier i dette tomtekjøpet. Med månedlige advokatutgifter på mellom 15.000 og 30.000 kroner, har vi ikke råd til å kjøpe en annen bolig, sier Gundersen.

- Var dere naive da dere kjøpte tomten i 2008?

- Den største tabben vi gjorde var å stole på fagfolk. Men er det naivt? Jeg synes ikke det, og dommen i vår favør bekrefter det samme. Ytterst få privatpersoner kjenner Oslos regelverk om arealutnyttelse av seksjonstomter i småhusområder til fingerspissene, sier han.

Selgeren: - Tomten ble solgt uten mangler

Selgeren innrømmer at takstmannen hadde inntatt feil opplysning i taksten, men mener dette ikke representerer en mangel, fordi «kjøper kan bygge det han har planlagt.»

- Selgeren oppfatter at det er tilstrekkelig byggareal for å kunne oppføre det hus som kjøper ønsker å oppføre, og bekostet selv arkitekt og innsendt søknad om rammetillatelse. Kort tid før søknaden skulle opp til behandling i Plan- og Bygningsetaten valgte imidlertid Gundersen å selge tomten. Derfor vil partene aldri få etatens vurdering av om det var mulig å oppføre den planlagte bygning på tomten, sier han til Aftenposten gjennom sin advokat Thomas Brager Carlsen.

- Dommen er feil

Selgeren valgte å anke dommen fordi «dommen er feil» og mener den lange ankebehandlingen er «svært uheldig for alle parter da en snarlig avklaring klart ville være å foretrekke.»

Takstmannens sier til Aftenposten, gjennom sin advokat Rune Tveit, at taksten hadde som en absolutt forutsetning at byggets størrelse og plassering godkjennes av kommunen før forhåndstaksten kan gjøres gjeldende.

Han var ikke kjent med at tomten ble solgt uten at disse forutsetningene var til stede.

Han har forståelse for kjøpernes vanskelige situasjon, men mener ikke det er riktig at han skal bære ansvaret for dette. 

Oslo kommune: - Sjekk reglene selv

Oslo kommune synes alle eiendomskjøpere selv bør sjekke gjeldende regulering for området.

Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune har oversikt over hvilken reguleringsplan og hvilke begrensninger som finnes for samtlige eiendommer i byen.

Informasjonsrådgiver Atle Jan Larsen tror familien Gundersen kunne unngått marerittet ved å kontakte kommunen for å sjekke opplysningene fra megleren.

- Hvis jeg skulle kjøpe en tomt eller et hus, ville jeg snakket med en kundekonsulent i etatens kundesenter for å få tomtens regulering på det rene, sier han.

- Bør man ikke kunne stole på megleren?

- Man burde jo kunne det, men jeg vil likevel anbefale folk å sjekke opplysningene i prospektet med kommunen. Det ligger en ekstra sikkerhet i det, sier Larsen.

Forbrukerrådet: - Kjenn dine rettigheter

Forbrukerrådet mottok i 2011 totalt 2128 henvendelser om kjøp av bolig- og eiendom.

De fleste av disse handlet om hvilke rettigheter man har i konkrete tvister og hva man kan gjøre for å unngå en rettssak.

- Kjøp av bolig er den største investeringen de fleste gjør i livet. Da er det viktig å være skikkelig forberedt. Jo mer man vet, jo lettere er det å forsikre seg om en god handel, sier Helga Skofteland, regionsdirektør i Forbrukerrådet.

Følg Aftenposten Bolig på Facebook