- Vi var ikke på utkikk etter denne typen bolig, men ønsket bare et mer lettvint sted å bo, sier Rolf Bjåland og Gunn Eva Kleppo Bjåland. Fredag 13. januar 2012 flyttet ekteparet inn på Rossåsen i Sandnes i Rogaland.

- Vi pleier å si at vedlikeholdet på det gamle huset var på vei oppover, mens vi aldersmessig var på vei nedover, sier ekteparet.

Da de oppdaget at det nye huset var et passivhus, så de på det som en bonus.

Energisparing

- Vi har bare bodd her under et halvt år og har ikke fått testet energisparingen skikkelig. Det sies at du bare skal bruke 25 prosent av det vanlige hus gjør. Når det er sagt, forventet vi at strømutgiftene skulle gå ned. Og det er ikke mye vi bruker. På et boareal på 172 kvadratmeter har vi to radiatorer, én i hver etasje, på 500 watt. Så er det også varme i gulvet på to bad. Vi får all varme fra en luft/vann-varmepumpe. Varmen fra radiatorene og gulvvarmen hentes fra uteluften via varmepumpe.

Passivhuset har tykke vegger. Normalt er vanlig bredde 20 cm, her er de mellom 40 og 45.

Tykkelsen gjør at det isoleres mye, og det ga noen overraskelser.

- Du merker for eksempel godt varmen fra flatskjermen i stua, og det samme gjør du fra stearinlys. Klestørken går også mye raskere enn i det gamle huset, og det er så å si ikke damp når du kommer ut av dusjen, forteller Gunn Eva Kleppo Bjåland.

- Jeg liker godt å kunne sette blomster og andre ting i vinduskarmene, slik det var i gamle dager.

«Halv meter tykke vegger»

Det er ikke så lett å se utenfra at boligen er et passivhus, og parets venner og familie er moderat nysgjerrige.

- De fleste må ha en forklaring på hva det er og registrerer det vi sier uten at de blir så veldig interesserte. Noen lurer på om det ikke for tett og råtner, mens andre sier «å ja, en halv meter tykke vegger?», sier Rolf.

Tetthet ikke et problem

Prosjektleder Torstein Fjogstad og salgssjef Tom Rune Tjelta i Fjogstad-Hus er vant til å høre på motforestillinger og fordommer om passivhus:

«Det er for tett. Du kan få astma og allergi. Byggenæringen er ikke godt nok forberedt og utdannet. Husene krever mer materialer og blir dyrere. Utformingen begrenses også ved at bygget bør være relativt kompakt og ha små vindusflater».

Her er deres svar:

JA. Passivhus stjeler mer areal. Det krever større foravtrykk for å få like stort areal inne.

JA. Det er en utfordring å bygge boligene så kompakt som mulig og sørge for at du i praksis får mest mulig gulvareal målt mot ytterveggene.

NEI. Tetthet er ikke et problem. All trekk skal være eliminert, og det er ikke et problem for kvaliteten på huset - tvert imot. Når du eliminerer trekk, krever det at du får friskluft på annet vis enn gjennom åpningen i veggen. Det får du gjennom et ventilasjonsanlegg med kontrollert og ventilert frisk luft, som fjerner pollen og støv. I løpet av to timer skiftes all luft ut i huset. Vedlikeholdet er enkelt, du skifter filter en gang i året, og det får du tilsendt i posten.

JA. Det blir dyrere i forhold til arbeidsmengde, materialer og arealmengde. Men du har også lave energikostnader.

NEI. Det må ikke være små vinduer. Vinduene er 3-lags glass, isolert karm og med 0,7 W/M2K i husene på Rossåsen. Jo bedre isolasjon i et vindu, jo større flater kan du ha. Det største vindusfeltet hos ekteparet Bjåland er 2 ganger 3,2 meter.

NEI. Utformingen trenger ikke begrenses veldig mye. Arkitektene hos oss, Kristin Veen-Tjessem og Ingebjørg Stangelad, har laget gode arkitektoniske boliger som passer for alle og som ser fine ut. Du kan fint kombinere estetikk og teknikk.

Følg Aftenposten Bolig på Facebook