Hvis hverken foreldre eller barn har spart til bolig, kan foreldre bidra på andre måter:

Skattefri pengegave: Foreldrene kan gi inntil halvparten av folketrygdens grunnbeløp (41 061 kroner) årlig som pengegave, uten at det utløser arveavgift eller spiser av fribeløpet for arv. For begge foreldrene utgjør det til sammen et beløp på 82 122 kroner årlig (G reguleres 1. mai hvert år). Dette kan hjelpe barnet med å bygge opp egenkapital.

Forskudd på arv: Du kan gi inntil 470.000 i forskudd på arv fra hver enkelt av foreldrene uten at det utløser arveavgift. Beløpet skal meldes innen en måned til Skatteetaten og tas med i arveoppgjøret. 

Tilleggssikkerhet i egen bolig? Tenk deg godt om!  Å være kausjonist vil si at du er medansvarlig for lånet, og må betale om barnet ikke leverer f. eks. på grunn av arbeidsledighet eller sykdom. For å sikre beløpet det kausjoneres for, bør låntager forsikre seg mot død og uførhet.

Medlåntager: Hvis barnet ikke får lånet alene, kan foreldrene stille som medlåntager. Da er begge parter ansvarlig for gjelden. Eierandelen må tinglyses. Det er ikke å anbefale at medlåntagere er en varig situasjon. Foreldrene har større kontroll om de tar opp lånet og låner pengene videre til barnet. Hvis barnet ikke kan betale i perioder, kan foreldre gi renter og avdrag som avgiftsfri gave (til sammen 1 G for et år).

Privat lån: Inngå skriftlig avtale om tilbakebetaling. Du må bruke normrenten, som for tiden er på 2,25 prosent for å unngå arveavgift. Hvis det ikke betales rente, skal fordelen trekkes fra gavebeløpet på halvparten av grunnbeløpet i Folketrygden (1/2 G) som barnet kan få fra hver av foreldrene (se under punktet Skattefri pengegave). Lånet skal føres i begges selvangivelse. Legg ved låneavtale som dokumentasjon.

Kilde: DNB