Les også:

Luften i boligen din kan være mer forurenset av kjemikalier og partikler enn luften utendørs.

Det mener Danmarks Tekniske Universitet (DTU), som nå har gjennomført den største analysen av inneklimaet i danske hjem noensinne, og har undersøkt flere hundre hjem.

Med denne undersøkelsen håper de blant annet å kunne undersøke mulige sammenhenger mellom astma hos barn og inneluften i barnas boliger.

Ti liter vanndamp i omløp

Et økt press på å senke energiforbruket hjemme kan være med på å sette helsen på spill i det daglige, skriver de på sine hjemmesider.

- Et av de stedene vi bør være mest bekymret for denne sparetendensen, er på barnerommene. De utsettes for forhøyede CO2-konsentrasjoner og annen forurensing, i tillegg til en del av de ti liter vann som på grunn av manglende ventilasjon romsterer rundt i hjemmets luft, sier forskningsleder Geo Clausen ved DTUs Center for Indeklima og Energi på universitetets hjemmesider.

Han henviser da til at en gjennomsnittsfamilie på fire personer avgir hele ti liter vann i form av damp i huset i løpet av én dag.

Nye byggematerialer

I tillegg henviser forskerne til en voldsom utvikling av nye byggematerialer og produkter som kan avgi forurensede stoffer. Det kan være maling, flammehemmere i elektronikk og nye overflatebehandlinger på gulv og møbler - alle typiske funn fra barnerommene i undersøkelsen.

- Hva er det et foreldrepar typisk gjør når en liten er på vei? Man innreder et rom etter alle kunstens regler. Man ønsker at barnet skal ha det fint på sitt rom, derfor blir det malt før barnet flytter inn. Det kommer nye møbler inn i rommet, og samlet sett blir rommet fylt med nyinnkjøpte produkter som avgir forholdsmessig store mengder stoffer i luften, sier Clausen.

Dårlig luftskifte

I prosjektet «Indoor Environment and Children’s Health (IECH)», har de målt inneluften i 500 danske hjem og barnerom.

Resultatet var at i 57 prosent av tilfellene var luftskiftet på rommene langt under den anbefalte grensen.

- Det er nok en av de tingene vi ble mest overrasket over. Vi så noen hjem der luftskiftet var meget nær null. Det vil altså si at barnet sover og oppholder seg i luft som i prinsippet har stått stille siden sist et vindu var åpent, sier Clausen.

Men det de kaller «boligens sikkerhetsmargin» tegner et mindre dystert bilde av danskenes luftevaner. En liten sprekk i vinduskarmen, utette dører, ventilasjonsluker og lignende sørger likevel for et visst luftskifte hvis man glemmer å lufte tilstrekkelig.

Har ansvaret selv

Clausen uttrykker bekymring for tendensen til stadig å bygge tettere hus for å spare energi, men sier samtidig at beboerne selv må ta ansvaret for dårlig inneklima.

Aftenposten.no har tidligere skrevet om skepsis rundt for tette hus i forbindelse med fokus på energisparing.

Les også:

- Undersøkelsen viste, at bygningens fysiske innretning hadde ni prosents innflytelse på ventilasjonen, mens beboernes var over 30 prosent, så det er det du gjør hjemme som avgjør om du har ordentlig luft til deg selv og din familie, sier Geo Clausen.

Aftenposten.no har nylig skrevet om økende risiko for soppskader innendørs som følge av temperaturforskjeller og dårlig gjennomlufting av rom.

Les mer: Nå trives muggsoppen best

Radon og røyking

Folkehelseinstituttet peker på følgende risikoforhold hvis husene blir tettere og ventilasjonen ikke er god nok:

Radon: Den viktigste risikofaktoren for lungekreft etter røyking. Forebyggende tiltak er å unngå undertrykk i hus i forhold til grunnen huset står på. Ventilasjonsløsninger og driften av ventilasjonsanlegg bør derfor sikres mot at slikt undertrykk kan oppstå.

Fukt og mikrobiologisk forurensing: Fuktskader og muggsopp kan gi inneklimarelaterte helseplager. Antallet av husstøvmidd er også høyere i fuktige hus, noe som kan gi utslag i middallergi, som igjen er en risikofaktor for astma. Ventilasjonsløsninger må derfor være innrettet for å håndtere fukt.

Passiv røyking: Økt eksponering ved dårlig ventilasjon.

Flyktige organiske forbindelser: Avgassing fra produkter bør først og fremst kontrolleres ved kildekontroll mens ventilasjonseffektiviteten er avgjørende for å begrense nivåene av flyktige organiske forbindelser fra materialer og inventar.

Følg Aftenposten Bolig på Facebook