Hilmands gate ligger på Våland i Stavanger, og er en gate der de fleste husene er bygd i løpet av de første tjue årene på 1900-tallet. Huset hvor Bent Inge Ask bor sammen med familien, er bygd i 1918, og det var tilnærmet intakt helt frem til slutten av 90-tallet, da plutselig alt forandret seg.

- Vi oppdaget hussopp i kjelleren. Noe måtte gjøres, og vi bestemte oss for å grave ut kjeller i full høyde. Det gjorde vi for hånd, sier Ask, som nok må være en nevenyttig kar. Og det kom spesielt godt med i årene som fulgte.

Mange ideer

For nå var det totalrenovering det skulle handle om. Både utendørs og innendørs. Og familien hadde mange ideer til hvordan de ville ha det.

- Men så kom arkitekten og snudde opp ned på alt. Hun forkastet så å si alle ideene våre. Men du vet, fagfolk er fagfolk, sier Bent Inge Ask.

Arkitekten var Elisabeth Hoem fra Hoem og Folstad. Og som arkitekter flest som skal stå for tilbygg og renovering, krevde hun å få mest mulig lys inn i huset.

- Huset var opprinnelig 2-mannsbolig, og nå den skulle endres til enebolig med hovedplan i første etasje og soverom i andre, sier hun. –I stuen ønsket vi en god forbindelse til den forholdsvis store hagen.

Det ble gjort ved å sette inn mye glass i form av vinduer og dører. Men ikke bare der er det mye glass, det er gjennomgående store vinduer i hele huset.

Originalt

Det mest originale er kanskje selve hovedinngangsdøren, som stort sett består av glass, og minner mest om en verandadør.

Dette fører jo til endringer av selve fasaden også, og den ble tilpasset husets form og tidsepoke.

- Men det er brukt veldig mørk maling på huset ditt, Ask?

- Ja det var også Elisabeths idé. Hun ga meg valget mellom to farger, begge var mørke, og begge fantes fra før av på hus her i byen.

Tung prosess

Lett skulle det ikke være å få godkjent denne ombyggingen.

- Nei, det var en ganske tung prosess, vi fikk avslag to ganger hos byantikvaren, først og fremst på grunn av vindusstørrelsen. Vi anket videre til fylkesmannen, og da ordnet det seg, sier Ask.

I 2001 kom de første tegningene fra arkitektene. I 2003 sto alt ferdig. Da hadde Ask selv nedlagt utallige arbeidstimer. Han gjorde svært mye av arbeidet selv. Men han ga seg ikke med det. Nå har han også renovert loftet og laget oppholdsrom der.

- Nå har jeg fått et nytt arbeidsrom der oppe. Jeg har forsøkt å bruke de samme elementene der som ellers i huset, blant annet ved å bruke ask som tresort på listverk og annet.

- Hvorfor valgte dere ask?

- Det er vakkert. En flott tresort. Og så heter vi jo Ask, da.

- Er dere fornøyd med huset slik det fremstår i dag?

- Veldig. Vi ville gått for nesten alle løsningene i dag også. Det eneste som ikke har fungert optimalt, er arbeidsrommet som ligger i gangen mellom vårt soverom, og rommene til ungene på 11, 13 og 15. Her er det sjelden rolig nok til å jobbe.

Les flere boligartikler på Aftenposten.no