• Kamilla Berggrav, Stuart Deakin, Elliot (4) og Agnes (1 måned) har tapt kampen om to OBOS-leiligheter på Holmlia til kjøpere som har fått dem på forkjøpsrett. Søndag 11. mars var familien igjen på visning på Holmlia. Det ble heller ikke noe boligkjøp denne gangen.

    FOTO: SIGNE DONS

Frustrert av forkjøpsretten

Bud på 500 000 kroner over takst hjelper ikke. Kamilla Berggrav og familien er lei av å miste boliger på forkjøpsrett.

Hele 38 prosent av OBOS-salgene i februar ble kjøpt på forkjøpsrett. Vi må tilbake til 2007 for å finne lignende tall.

-  Det sier jo noe om hvor populær ordningen er, og hvor sterkt den står, sier administrerende direktør i Norske Boligbyggelag (NBBL), Thor Eek.

Kamilla Berggrav og familien hennes har imidlertid mistet to leiligheter på grunn av forkjøpsretten som følger med et OBOS-medlemskap. Etter åtte år i en leid leilighet på Grünerløkka med mann, to barn og en hund, var tiden inne til å finne noe større. Boligjakten begynte for ett år siden, og målet har vært å finne noe i Holmlia-området. Familien vant budrunden for de to siste leilighetene de bød på, men måtte likevel gi tapt til kjøpere som kunne skilte med lenger OBOS-medlemskap. Hun har selv vært medlem i boligbyggelaget i ett år.

- Den siste boligen bød vi 500 000 kroner over takst og 600 000 kroner over prisantydning. Da var vi nesten sikker på at vi skulle få tilslaget.

Men det gikk ikke denne gangen heller. Rekkehuset gikk for 3.3 millioner, og en annen fikk boligen på forkjøpsrett.

- Selv om vi visste at det kunne skje, håpet vi selvsagt at det skulle gå denne gangen. Det virker som det nesten er umulig å få tak i en bolig i dette området, fordi det er så mange OBOS-leiligheter her og fordi så mange bruker forkjøpsretten sin. Det er vanskelig nok å komme seg inn på et opphetet boligmarked, men det blir ikke akkurat lettere med et slikt urettferdig system med forkjøpsrett. I hvert fall ikke for oss som ikke har arvet et 25 års OBOS-medlemskap, sukker Berggrav.

Stor medlemsøkning

Og flere skal det bli å konkurrere mot. 38 prosent av solgte OBOS-boliger ble tatt på forkjøpsrett i februar i år. Til sammenligning var det kun 17 prosent på samme tid i finanskriseåret 2008. Samtidig strømmer medlemmene til. I fjor opplevde boligbyggelaget nær rekord i antall nyinnmeldte. Forrige topp var for ti-tolv år siden.

Og økningen er suverent størst i aldersgruppen 20–29 år, med 6123 nye medlemmer i fjor. Også i aldersgruppen 0–2 år strømmet det inn nye medlemmer, 2650 nye, fremtidige boligkjøpere, nær 50 prosent mer enn året før.

- Det stemmer godt med det vi har sett, at flere og flere gir medlemskap i dåpsgave eller lignende, sier informasjonssjef i OBOS, Åge Pettersen.

Han sier de ser at både økningen i medlemstall og antall boliger solgt på forkjøpsrett øker i takt med boligmarkedet.

- Det henger sammen med økte priser og et boligmarked der tilbudet ikke står i forhold til etterspørselen.

- Sentral rettighet

På landsbasis er det 841 000 medlemmer i norske boligbyggelag, og 260 000 borettslagsboliger som er etablert av norske boligbyggelag.

- Rundt to tredjedeler av våre medlemmer bor ikke i en bolig tilknyttet boligbyggelaget de er medlem i. Det viser at de aller fleste er medlemmer fordi de ønsker en viss sikring i forhold til boligkjøp på et eller annet tidspunkt i livet, sier Thor Eek i NBBL.

Han sier at antall boliger som blir solgt på forkjøpsrett ligger på et landssnitt på 20 prosent, men at de regionale forskjellene er store. Eksempelvis gjelder dette for 58 prosent av boligene tilknyttet boligbyggelag i Tromsø, 60 prosent i Gjøvik, 46 prosent i Trondheim, 27 prosent i Oslo og 23 prosent i Stavanger.

Og det er veldig ulikt hvor lang ansiennitet som er nødvendig for å «vinne» en bolig på forkjøpsrett.

- Ofte er det den interne forkjøpsretten i det aktuelle borettslaget man taper på, den går foran medlemskapsansiennitet, sier Pettersen.

Både han og Eek har stor forståelse for de som taper for dem med forkjøpsrett, men forsvarer ordningen.

- Forkjøpsrett er den mest sentrale rettigheten man har som medlem i et boligbyggelag, og jeg er ganske sikker på at dette er hovedgrunnen til at man melder seg inn, sier Eek.

- Grei løsning

Thomas Bartholdsen er fagdirektør i Forbrukerrådet, og har selv nylig tapt flere boliger på forkjøpsrett. Også til noen med mindre ansiennitet enn ham selv, men som vant på fordelene ved å bo i samme borettslag som boligen til salgs. Han er likevel ikke negativ til ordningen.

- Så lenge betingelsene for forkjøpsrett er tydelig kommunisert og kjent, og ikke minst at borettslagene markedsfører dette aktivt, er dette en grei løsning. Men jeg har selvsagt forståelse for at folk blir frustrert av å vinne budrunden, men likevel ikke få boligen, sier Bartholdsen.

Unngår OBOS-boliger

Kamilla Berggrav føler seg nærmest tvunget til å bli medlem i et boligbyggelag for i det hele tatt ha et håp om at det kan ordne seg med boligkjøp.

- Men er det ikke riktig at medlemmer i et boligbyggelag skal ha noen fordeler med sitt medlemskap?

- Jo, men slik det er nå har jeg inntrykk av at folk melder seg inn i OBOS bare på grunn av forkjøpsretten. En venninne av meg begynte å gråte, da hun arvet OBOS-medlemskap i julegave for noen år siden. Og jeg har selv begynt å tenke på mine to barn, at de kanskje kan nyte godt av medlemskapet mitt en dag.

Søndag 11. mars var Berggrav og familien på enda en visning på Holmlia, men denne gangen hadde de valgt seg en selveier tomannsbolig.

- Vi unngår OBOS-boliger, siden vi har så kort ansiennitet, understreker Berggrav.

Kamilla Berggrav, Stuart Deakin, Elliot (4) og Agnes (1 måned) har tapt kampen om to OBOS-leiligheter på Holmlia til kjøpere som har fått dem på forkjøpsrett.

Kjøperen av leiligheten Fikk medlemskap i konfirmasjonsgave .

Søndag 11. mars var familien igjen på visning på Holmlia. Det ble heller ikke noe boligkjøp denne gangen.

Fikk medlemskap i konfirmasjonsgave

Et ektepar i 30-årene kjøpte rekkehuset på Holmlia som Kamilla Berggrav og familien ville ha. De kunne skilte med et 23 års langt medlemskap i OBOS og «vant» dermed boligen på forkjøpsrett.

- Jeg fikk medlemskapet i konfirmasjonsgave av mine foreldre. Jeg husker ikke om det var min egen idé eller om den kom fra foreldrene mine, men jeg tenkte vel at det var noe jeg kunne få bruk for i fremtiden, sier den kvinnelige ektefellen i 30-årene.

Hun vil være anonym, men opplyser at hun kommer fra Oslo og en «OBOS-familie». Derfor kjente hun, som 14 år gammel konfirmant, godt til hvilke fordeler et medlemskap i et boligbyggelag kan gi. Og da hun i 2002 flyttet inn i en utleieleilighet fra OBOS på Grønland i Oslo, fikk hun god bruk for medlemskapet sitt. Det samme var tilfelle, da hun tre år senere kjøpte en leilighet på forkjøpsretten. Men hun understreker at hun og ektemannen også har opplevd å miste en leilighet til en kjøper med lenger ansiennitet, da de igjen begynte med boligjakt ved juletider i fjor.

- Det lange medlemskapet mitt har så klart vært fint for meg, men det betyr ikke at jeg akkurat er en stor forkjemper for forkjøpsretten. Jeg kan forstå at det kan være negative sider ved den, for eksempel for folk som ikke kommer fra Oslo eller andre steder der det er boligbyggelag.

Slik er det for mannen hennes. Han ble medlem av OBOS da han flyttet til Oslo for 12 år siden.

- I verste fall kan forkjøpsretten gjøre det så utfordrende for kjøpere at mange unngår å by på disse boligene og prisene går ned. Eller i motsatt fall kan prisene bli unaturlig høye fordi kjøpere som ikke er OBOS-medlemmer eller medlemmer med kort ansiennitet kan by høyere, for å forsøke å unngå at boligen blir tatt på forkjøp.

Meglerleder: - Mange 
unngår slike boliger

Leder i Norges Eiendomsmeglerforbund, Christian V. Dreyer, har full forståelse for skuffelsen som møter alle de som har vunnet budrunden, men taper boligen på grunn av forkjøpsrett.

- Jeg er veldig kritisk til forkjøpsrett. Det er en uting at den som kjøper en bolig gjennom auksjonsprinsippet må sitte og vente etter endt budrunde, for så å få beskjed om at de har mistet boligen, sier Dreyer.

Han sier tilbakemeldinger fra meglerbransjen tyder på at de opplever at de ikke får best mulig tilslag i markedet når de skal selge boliger med forkjøpsrett.

- Vår opplevelse er at det blir færre budgivere, og mange som unngår visninger når det dreier seg om forkjøpsrett, sier Dreyer.

- Dette stemmer ikke, vi selger som bare det og oppnår gode priser, sier informasjonssjef i OBOS, Åge Pettersen.

- Man står her ofte overfor ansiktsløse motparter som ikke trenger å formalisere sin interesse 100 prosent i en budrunde. Det blir vanskelig for budgiverne å vite hvordan de skal opptre, sier Dreyer, og har følgende råd til boligkjøpere i budrunder ved forkjøpsrett:

- Opptre på normal måte, men ikke juble for tidlig.

Les også:

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Flere bilder

Med kun ett års medlemskap i OBOS mener Kamilla Berggrav at det nesten er umulig å få kjøpt en OBOS-leilighet. For tiden er det rekord av boliger som selges på forkjøp. Søndag 11. mars var hun på visning med ektemannen Stuart Deakin og datteren Agnes.

Med kun ett års medlemskap i OBOS mener Kamilla Berggrav at det nesten er umulig å få kjøpt en OBOS-leilighet. For tiden er det rekord av boliger som selges på forkjøp. Søndag 11. mars var hun på visning med ektemannen Stuart Deakin og datteren Agnes. FOTO: SIGNE DONS

Siste nytt