-
Det er urimelig at grunneier ikke får øke festeavgiften når avtalt festeperiode løper ut, mener flere grunneiere som har tatt saken inn for EMD. Ill.foto.FOTO: Keilen, Berit
Grunneierne fikk medhold i tomtefestesak i Strasbourg
Grunneierne vant i menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Den slår fast at deler av tomtefesteloven strider mot menneskerettskonvensjonen. Dette kan få konsekvenser for rundt 300.000 festeforhold til bolig- og fritidseiendom i Norge.
AV: karianne steinsland, henrik horjen, NTB
Punktum for en årelang strid om spørsmålet ble ikke satt da Høyesterett i 2007 slo fast at tomtefestere har rett til å forlenge festekontrakten på samme vilkår som tidligere.
Flere grunneiere var uenige: Om man ikke har rett til å øke festeavgiften når avtalt festeperioden løper ut, er det urimelig, mente de.
Endelig punktum satt
Derfor engasjerte de advokat, og advokaten de hyret, Sveinung O. Flaaten ved advokatkontoret Hjort DA, greide å få saken opp for EMD.
Domstolen i Strasbourg kan i realiteten overprøve Høyesterett, fordi Norge er folkerettslig forpliktet til å rette seg etter dommer fra Strasbourg.
Les også
Avgjørelsen kan føre til at Stortinget må endre tomtefesteloven slik at grunneiere får mulighet til å justere opp festeavgiften når gamle kontrakter utløper og skal fornyes.
Lovendring nå nødvendig
Dommen fra Menneskerettsdomstolen får betydning for ca. 300.000 norske tomtefesteavtaler etter hvert som de løper ut og fornyes.
– Dommen fra Menneskerettsdomstolen innebærer at en lovendring nå er nødvendig for å forhindre fremtidige krenkelser og for å gjenopprette en rimelig økonomisk balanse mellom grunneier og fester ved forlengelse av festeforhold. Tomtefestelovens paragraf 33 gir i dag 100 prosent av verdistigningen til fester og intet av verdistigningen til eier av tomten, sier advokat Sveinung O. Flaaten, partner i Advokatfirmaet Hjort.
Grunneierne har gjort gjeldende at de har krav på en ny festeavgift som står i et rimelig forhold til markedsverdien av tomten eller festeretten.
– Domstolen uttaler at den norske stat nå forventes å sørge for nødvendig lovendring og ellers ta nødvendige skritt for å sikre etterlevelse av Menneskerettskonvensjonens bestemmelse om vern av eiendomsrett, sier Flaaten i pressemeldingen.
Mange kan bli nødt til å selge boliger og hytter med store tap
Tomtefesterne: - Et sjokk
– Dommen i Strasbourg er et sjokk for landets 300.000 tomtefestere, sier styreleder Olaf Solberg Hansen i Tomtefesterforbundet.
Han forventer at staten anker dommen til EMDs storkammer.
Avgjørelsen kan tvinge Stortinget til å endre tomtefesteloven slik at grunneiere får anledning til å justere festeavgiften opp når gamle kontrakter løper ut og skal fornyes.
– Avgjørelsen kan få enorme konsekvenser for mange av landets tomtefestere. Mange kan bli nødt til å selge boliger og hytter med store tap, sier Solberg Hansen til NTB.
Les også:
Kommentarer
Siste fra seksjon
-
«Det gamle porselenet fra bestemor» kan ha høy verdi
Dette serviset ble solgt for 15.000 kroner. Sitter du på en gullgruve?
23 mai 2013 12:36
Dette er saken:
Sakens kjerne er paragraf 33 i tomtefesteloven. Paragrafen har bestemmelser som gir festere av tomt til bolig eller fritidshus rett til å kreve festet forlenget på samme vilkår som før - uten begrensning i tid.
I klagen til EMD var hovedpoenget at paragrafen krenker Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Krenkelsen er et faktum fordi forlengelse av festetiden til evig tid med hjemmel i lov, er å betrakte som avståelse av eiendom, ifølge advokat Sveinung O. Flaaten. Grunneierne bestrider ikke selve forlengelsen, men vederlaget for den.
EMD og Norge
Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har inntil nå avsagt 31 dommer i saker mot Norge, og i 22 av disse sakene har EMD konkludert med at Norge har krenket en bestemmelse i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK).
Alle disse sakene har først vært anket til Høyesterett. Slik anke er et vilkår for å kunne klage til EMD, men ikke alle disse sakene har vært realitetsbehandlet i Høyesterett, ettersom Høyesteretts ankeutvalg i noen av sakene har nektet anken fremmet.
Et overveldende flertall av klagene mot Norge er blitt avvist av EMD som «åpenbart grunnløse» eller av andre grunner. Frem til år 2010 hadde EMD avvist omtrent 850 klager i saker mot Norge. De 30 sakene hvor det er avsagt dom, gjelder altså kun de tilfellene hvor EMD har funnet grunn til å realitetsbehandle klagen.
(©NTB/Aftenposten)