–Setter man miljøkrav fra dag én, så får man det til, sier Ane Brunvoll, leder for Bellonas klima- og energiavdeling.

Når Bellona nå går med flytteplaner, overrasker det neppe at miljø- og energikravene til de nye omgivelsene er særdeles høye. Med relativt dårlig råd og et ønske om å ligge sentralt til i Oslo, vokser ikke alternativene på trær når man skal bygge nytt. Men med utbyggere og arkitekter med på laget falt brikkene på plass. Og det midt på Vulkan-tomten på Grünerløkka, der de får selskap av blant annet konsertscener, hotell, mathall, Dansens Hus og boliger på den gamle industritomten. Håpet er at bygget, der Bellona vil leie halvparten, blir et signalbygg innen energibruk. Innflyttingsdato er satt til oktober 2010.

–En av våre forutsetninger var at det nye bygget skulle være med energimerke A, som tilsvarer passivhus. Det vil si at det trenger så lite tilført energi for oppvarming at mesteparten av varmen kommer fra solinnstråling eller overskuddsvarme fra elektriske apparater. Vi hadde trodd at vi hadde fått til energimerke B for samme pris som dagens C-standard, men nå får vi det til uten at det blir noe dyrere, sier Ane Brunvoll.

Litt høyere husleie veies opp med adskillig lavere strømutgifter, mye takket være ekstra isolering av vegger, tak og vinduer, tilpasning til naturlige solforhold og samkjørte styringssystemer for lys, varme og ventilasjon. Det betyr blant annet at det via sensorer i taket kun ventileres i et møterom hvis det er folk der.

–Vi kommer til å bruke halvparten av energien i forhold til dagens standard for kontorbygg. Vi håper andre kan se at vi får til dette, og bli inspirert til å sette tilsvarende miljøkrav, sier Brunvoll, også med klar adresse til dem som skal bygge bolig.

Uvanlig i Norge.

Det mest synlige og nyskapende tiltaket blir solfangerne, som vil dekke ca. 50 prosent av fasaden. De inneholder sirkulerende vann som suger opp varme raskt, også til en viss grad på overskyede dager, og vil levere varme til en energisentral som fordeler energi til hele Vulkan-området.

–Bruk av solfangere er kjent, og er brukt i Norge før, men ikke på tilsvarende måte. Det er ansett for å være vanskelig i urbane situasjoner, på grunn av mangelfulle solforhold, men på denne tomten får vi det til, sier arkitekt Lars Haukeland i LPO arkitekter.

De har måttet tenke igjennom absolutt alle elementer i bygget for å oppfylle de strenge energikravene, en utfordring Haukeland mener flere og flere arkitekter må forholde seg til i tiden fremover.

–Jeg tror de nye energikravene vil skape vakre bygg, fordi vi må tenke helt nytt. Hver gang nye, omfattende energikrav gjør seg gjeldende, vil arkitekturen fornye seg, sier Haukeland.

Han understreker at miljøkravene har gjennomsyret hele prosessen, til også å inkludere miljøvennlige byggematerialer, og at de gjenbruker en gammel industritomt, der de bygger inntil eksisterende fasade.

–Helt ny erfaring.

Heller ikke utbyggerne har tidligere jobbet etter så strenge energikrav som for Bellona-bygget.

–Dette er en helt ny erfaring for oss, og vi bruker derfor Bellona som en læringsprosess. Et slikt bygg krever at vi må kvalitetssikre bygget nøyere. Det krever større bevisstgjøring og opplæring av håndverkerne, men det vil ikke ta vesentlig lengre tid å bygge, sier Randi Kvissel Haugen i Vulkan Eiendom AS.

Med Bellona som miljøspydspissen på Vulkan håper utbyggerne å få til energiklasse B på de gjenstående prosjektene på tomten.