- Dette er verdens beste sted å bo. Her får vi det beste fra to verdener – by og land i én pakke, sier Eve Mitchell entusiastisk.

I 1984 ble familien de lykkelige eiere av en av de eldste boligene i Letchworth Garden City.

Byen lever fortsatt i beste velgående – og har vært en inspirasjonskilde for tilsvarende byer verden over.

Kopien Ullevål hageby

- Jeg kommer aldri til å flytte herfra, sier Eve, opprinnelig fra London, mens hun stolt viser oss rundt i bakhagen som minner om et parkanlegg i miniatyr. Her bor en dame som både har grønne fingre og et brennende engasjement for hagebykonseptet.

Slik sett ligner hun beboerne i Ullevål hageby i Oslo.

For det finnes selvsagt mange paralleller mellom de to vakre hagebyene, men mye er også forskjellig. Boligprisene, for eksempel.

Og det opprinnelige konseptet, slik det ble lagt frem av hagebybevegelsens grunnlegger og ideolog, Ebenezer Howard.

Følg Aftenposten Bolig på Facebook!

Historien

I 1898 lanserer han sin banebrytende bok, hvor han tar til orde for en ny form for sosial boligbygging. Dette er i samme periode som engelske byer er i ferd med å knele under presset fra industrialiseringen.

Dette er verdens beste sted å bo. Her får vi det beste fra to verdener – by og land i én pakke

Stadig flere lever i slum og under elendige boforhold. Forurensing og kullfyring tar kvelertak på bybefolkningen.

Howards svar er ikke å snu tiden tilbake, og sende folk tilbake til landsbygda. I stedet mener han det må være mulig å kombinere alle fordeler med å bo i byen – med alle fordelene av å bo på landet – men uten å få ulempene fra noen av dem.

I 1902 ble det bestemt at man ville bygge en slik by, som et sosialt eksperiment for å bevise at Ebenezer Howards ideer var praktisk gjennomførbare. I 1905 starter byggingen av Letchworth garden city.

Pub uten øl

I Westhome ligger den eldste bebyggelsen i Letchwoth hageby, fra 1902. Den ligner – ikke overraskende – veldig på bebyggelsen i Ullevål hageby.

FOTO: Marte Lundby Rekaa

Byen skulle ha maks 30.000 innbyggere. Alle boligene skulle ha sin egen hageflekk. Rundt boligområdene skulle det anlegges grønne parker, brede alleer og vakre fontener.

Hagebyene skulle fremdeles være byer, med industri, butikker, kino og helsetjenester. Men fabrikkene skulle være rene, sunne og sikre.

I tillegg skulle byene være selvforsynte på mat og energi. De skulle drives av private, men overskuddet skulle tilbake til fellesskapet.

Letchworth ble snart et populært område å etablere seg i – byen hadde bokbinderi, møbelsnekkere og bilfabrikker.

En av hjørnestensbedriftene var The Spirella Company -Englands største produsent av korsetter for kvinner. Det markedet er ikke like hett i dag – og i 1980 ble fabrikken stengt.

Følg Aftenposten Bolig på Facebook!

Latterliggjort

Beboerne stemte også nei til å anlegge pub. Byen hadde imidlertid et vannhull, kalt Skittles, men der serverte man ikke øl. Første pub med ølservering kom først i 1968.

I starten ble hagebyen latterliggjort, både av arkitekter, byplanleggere og nysgjerrige beboere i nabobyene.

Les også

«Du vet ikke hvor mange venner du har før du bygger anneks!»

Den gamle 70-tallshytta har fått anneks på ben.

I starten tiltrakk også byen seg mange "radikale" mennesketyper. I Letchworth kunne man se kvinner som gikk ute i gatene uten hatt eller lange hansker. På den tiden var det oppsiktsvekkende.

Barna løp barbent rundt, og noen sov endog på balkongen. Andre var vegetarianere. Dette var Simple Life bevegelsen i praksis.

- I dag er en Letchworth en veldig gjennomsnittlig by, både når det gjelder hvem som bor her -og inntektsnivå. Men det er en overvekt av barnefamilier, sier David Ames, planlegging- og bevaringssjef i Letchworth Garden City Heritage Foundation.

Men i motsetning til Ullevål hageby, er ikke dette blitt et sted hvor kjendiser innenfor medier og akademia flokker seg sammen. Boligprisene er også helt moderate.

- Ja, de er ikke høyere enn i byene rundt her. En toromsleilighet koster rundt 2,3 millioner kroner, mens en 5-roms selges for rundt 4,5 millioner.

En ekte by

Letchworth skiller seg fra de norske hagebyene på et vesentlig punkt: Dette er en ekte by – og ikke bare et fornemt boligområde.

Dessuten er bygningene langt mer uensartet, boligene er bygget over et lengre tidsrom -og det et stort spenn i stilarter og arkitektur.

- Ja, Howards tanke var at dette skulle være bærekraftige byer, det skulle være en balanse mellom boliger, bedrifter og serviceinstitusjoner. En av bærebjelkene var at byen skulle tilby arbeid til folk, slik at de slapp å pendle ut av byen. Slik er det fortsatt i dag. Vi har en fin balanse av folk som jobber lokalt, og folk som pendler enten til Cambridge eller London. Fortsatt tiltrekker Letchworth seg spennende bedrifter, blant annen innen for teknologi.

- I Norge er de fleste hagebyene hovedsakelig boligområder?

- Ja, og sånn sett tilfredsstiller de ikke den standard Ebenezer Howard satte, og ville nok ikke blitt «godkjent» som hagebyer etter vår standard, sier David Ames.

Strenge regler

Det som derimot er likt, er de strenge reglene for hva og hvordan beboerne kan gjøre med hensyn til utbygging og oppussing.

I tillegg til å få utbyggingsprosjekter godkjent av kommunen, må man ha en tilleggsgodkjenning fra Letchworth Garden City Heritage Foundation -hagebyens vaktbikkje som fungerer som en lokal «riksantikvar».

Les også

Skulle renovere villaen – skaffet seg spa-avdeling

Stadig flere velger å bruke plass og penger på «hvilerom»

- Her nytter det ikke å skifte et vindu eller et dørhåndtak uten at det er godkjent. Men det tror jeg de fleste beboerne setter pris på det. Inne, derimot, er det litt større frihet, sier Eve Mitchell.

Hun viser oss rundt i den koselige hagebyleiligheten, som er mer engelsk landsbystil enn urban minimalisme.

- Datteren min jobbet tidligere som designer hos Laura Ashley, og nå er hun kreativ leder hos Ralph Lauren. Hun har satt preg på soverommene i annen etasje, smiler Eve, mens hun viser oss rundt i leiligheten.

- Byen har alt

På vei inn til sentrum av Hagebyen, treffer vi familien Roylance. De er på sykkeltur nedover hovedalleen Broadway, ikke ulik John Colletts allé.

- Denne byen har alt, og det rett utenfor stuedøren, skryter familien.

- Gode skoler, strålende fritidstilbud, grønne lunger og spennende kulturtilbud. Og setter du deg på toget, er du i sentrale London på 50 minutter. Bedre går det ikke an å bo, mener Alison og Heath Roylance -hagebyfan på sin hals.