Kanskje vekker det lesehesten i flere enn oss som alltid lever med bøker, uansett hva trendene sier.

Å betrakte bøker som en interiørvare som skal matche møblementet er en tanke fremmed.

Men det finnes altså dem som kjøper bruktbøker som metervare, tilpasset trendbildet. Eller skaffer seg fylte bokhyller som mønster på et tapet.

Det er et av bildene øverst et eksempel på.

Et hjørne i interiørbutikken Palma i Oslo er kledd med det trendy tapetmønsteret «Library», designet av Andrew Martin.

Romantisering

- Man romantiserer noe kun etter at det funksjonelle og kontekstuelle innhold er fjernet. Om bokhyller er trendy, betyr ikke det nødvendigvis at vi leser flere bøker. Heller det motsatte, mener interiørarkitekt MNIL Beba V. Holøyen.

Hun peker på at elektroniske lesebrett er kommet for å bli, med store fremtidige konsekvenser for papirbokens plass i en bokhylle og for selve bokhyllens plass i et rom.

- Bokhyllen frigjør seg fra sin funksjon og blir dermed mer et estetisk eller emosjonelt objekt. Med det mener jeg at møbelet har sin opprinnelse i en funksjonell formgivning som ikke lenger er aktuell, og brukes i stedet til det som måtte behage oss. Bokhyllen kan bli mer skulpturell, sier hun – og forteller om en bokhylle utformet som frittstående bjørnefigur med ryggen full av bøker, og en bok som er blitt en hylle.

Bøker og boller

- Om det er noen papirbøker som kommer til å overleve en stund, vil det være «coffee table books», kaffebordbøkene. De er ofte i store formater. Ikeas «Billy» bokhylle kom i høst i en dypere variant. Kanskje fordi den skal kunne romme både slike praktbøker og større serveringsfat, krystallboller og slikt, sier Beba Holøyen.

Hun mener bokhyllen nå blir integrert i en type seksjonsmøbel som er en videretolkning av 1970- og 80-tallets seksjoner.

Dette er også i tråd med tendensen til at vi gjennom tilbakeblikk på en periode kan romantisere en gjenstandsform som engang hadde en funksjon, noe som igjen skaper mutasjon på møbelfronten.

Kombiløsninger

- Smarte, fleksible kombiløsninger som «skapsenger» med bokhyller vil vi se mer av. Bokhyllen vil i større grad gi plass til audiovisuelle medier, og integrerte, tilpassede og spesiallagde hylleløsninger kommer til å bli mer populært og tilgjengelige. Det blir faktisk en sterk trend fremover, tror interiørarkitekten.

Selv hjelper hun gjerne kunder med spesialbyggede hylleløsninger, noe som kan bli dyrt, men kanskje lønner seg på andre måter.

På hjemmekontoret, som også tjener som bibliotek, har hun imidlertid fylt veggene med IKEA-systemet «Bestå» fra gulv til tak.

IKEA-hyller

- Jeg synes det er kjempekult hyllesystem med flere kombinasjonsmuligheter og et mer moderne uttrykk enn «Billy»-serien. Det har fremtiden foran seg, mens jeg oppfatter «Billy» som 1980- og 90-talls, sier Beba V. Holøyen.

Hun skryter av de flotte modulsystemene som finnes på markedet, flere befinner seg på øverste hylle både kvalitets- og prismessig.

 «Billy» er imidlertid en populær type blant folk flest. Man kan sette dører på hyllene, så blir de bokskap.

- Da «Billy» fylte 30 år høsten 2009, hadde IKEA solgt 41 millioner hyller på verdensbasis. Vi har ikke ferske tall, men salget har nok rundet 50 millioner. Gillis Lundgren designen det allsidige møbelet som passer i alle rom uavhengig av størrelse og bruksområde. I Norge kjenner åtte av ti til «Billy», og en av tre har en versjon av hyllen hjemme, sier Cathrine Myhren, kommunikasjonsrådgiver hos IKEA. 

Hjemmebibliotek

Bokhyller, ja. Det vil vi ha. Skulle det liksom ikke være plass for bokhyller og bøker i det teknologiske informasjonssamfunnet? Ved siden av dataskjermer, lesebrett, lydbøker på CD?

Historiene om folk som har kastet ut bøkene sine er mange.

Nå forteller interiørarkitekter om kunder som igjen vil ha god, gammeldags bibliotekfølelse hjemme, enten i form av en hyllevegg eller et eget værelse.

Andre vil ha kjekke kombiløsninger med hyller, skap og skuffer som kan brukes til forskjellige formål.

Fleksible flerbruksmøbler er spesielt velkomne i små boliger.

Atter andre vil altså nøye seg med å ha bilder av bøker. Kanskje blir hele vegger og hjørner tapetsert med bøker. Slikt vil nok passe i moteløvens hule.

Bokstabler

Trangbodde lesehester har gjerne bøker liggende i stabler på gulvet. Eller de bruker dem som bordben; en bordplate legges på fire eller flere like høye bokstabler.

Kanskje gjør noen som de unge på 1970-tallet – en epoke som forøvrig er med i motebildet når det gjelder retrostil: Bygger lave bokhyller av planker med mursten – eller bokstabler – som hjørnestener.

Den gang var det også populært å stable øl- eller eplekasser av tre oppå hverandre.

Falske bokrygger

En episode fra et pent møblert hjem på 1970-tallet: Jeg var på besøk hos en familie for første gang. Vi satt i stuen og kom i tvil om noe. Jeg gikk bort til palisanderseksjonen med et bindsterkt leksikon.

Vanen tro ville jeg slå opp temaet og få et sikkert svar. Forbløffet sto jeg der med en lang pappremse i hånden.

Bokryggene var avfotografert og trykt på pappen. Utstillingsmateriell som familien hadde fått med på kjøpet av sin hypermoderne reol.

Det oppsto det en pinlig pause.

I dag ville vel pappleksikonet vært hypermoderne. Som romantiserende retroinnslag i et trendy hjem. 

Følg Aftenposten Bolig på Facebook