- De på rundt tyve vil ikke ha foreldrenes møbler, men besteforeldrenes. Helst danske. I naturtre, sier Håkon Skogli, eier og daglig leder av Sørensen Østlyngen Møbler AS på Frogner i Oslo.

Velger gammel stil

- Hvis det først skal være et Alf Sture-møbel, vil de ha den gamle Sture-stilen. Gjerne den tøffe stolen "1036" fra 1941, i ubehandlet eik og med flettet sete. Bordene vil de ikke ha. De vil ha bord med skrå ben. "Windsor"-stolene i umalt tre eller hvitt går an, mer fancy skal det ikke være, om det skal være nyinnkjøp, sier han.

Men stolen "1036", som var banebrytende med sin anatomiske form, har en pris på 16.900 kroner, og det betyr at de fleste unge nøyer seg med å prøvesitte og beundre den. Alf Sture (1915-2000) var en nestor innen norsk møbeldesign, med tro på hensiktsmessige, kroppsvennlige møbler som med sin form kunne prege et miljø med trygghet og varme. Han var interiørarkitekt, møbeltegner og brukskunstner, og i størsteparten av sin karrière knyttet til Tonning Møbelfabrikk i Stryn.

I vinduet hos Sørensen Østlyngen står pinnestolen "Lillebror Windsor" utstilt, og "Arthur Windsor" i hvitt møter kundene ved inngangen.

 Det er klassikerne fra 40-, 50- og 60-tallet som er det helt store.

Slanke "Lamino", svenske Yngve Ekströms lenestol fra 1956, som gjerne er kledd i lammeskinn, finnes nå i mange ulike treslag og med en rekke tekstiler. En hvitmalt med grå fårekrøller står utstilt, og skulle vel matche motebildet nå. Men nei:

- Ikke her. De unge kjøper gamle varianter. De ønsker at møblene skal se ut som før. Men folk her er ikke opptatt av svenske designklassikere. Det er norske og danske klassikere  som gjelder, sier innehaveren.

Dansk er deiligst

Helst vil unge nordmenn ha en gammel dansk.

- Det er klassikerne fra 40-, 50- og 60-tallet som er det helt store. Halvparten av produksjonen går antagelig til Norge, som er et dobbelt så stort marked som hele Tyskland for de små, danske møbelfabrikantene. Eneste problem er prisen. Kvalitetsmøbler koster. Til gjengjeld har du dem livet ut, og de kan gå i arv. Her er det mest folk over 60 som kjøper Sture.

- Jeg har kjøpesterke, bevisste kunder som vet hva de vil ha, og det er også de godt voksne blant dem som kjøper klassikere i ny innpakning. De mindre kjøpesterke og like kresne, som vet hva de vil ha, kjøper brukte klassikere. De helt unge bruker ikke mye penger på møbler, med få unntak. De handler på IKEA, sier Håkon Skogli.

Det han selger mye av – til alle – er gode kassesofaer i 60-tallsstil. De går til alt. 

- "Siesta", Ingmar Rellings suksesstol fra 1967, som til og med havnet i Det hvite hus, står her mørk og stram, med nye, slankere puter i hud. En vinner også i dag?

 - Nei. Norske ungdommer i dag forbinder den med slitte møbler som ble forvist til en kjellerstue, der den sto med brune, svulmende skinnputer og canvas i stolryggen. De vil ikke ha den. Men det vil danskene! 

- Hva med "Planet", Sven Ivar Dysthes svingstol fra 1965, den selger vel?

- Ikke til ungdommen, nei. Til NRK og andre bedrifter, ja. Den blir mye eksponert, og ligger lavere i pris enn mange andre polstrede designstoler, men blant de unge har den slett ikke samme klassikerstatus som de danske fra samme tid. Det kan kanskje hjelpe når den kommer i det hotte retrostoffet fra GU, sier han.

Gudbrandsdalens Uldvarefabrik (GU) har 22 nye farger i "Hallingdal 65", designet av danske Nanna Ditzel nettopp i 1965.

Nytt utseende

Mange staute møbler kommer stadig i nye varianter for å tekkes flere. Nå også med nye retrostoffer.

Et jubileum er en kjærkommen anledning til å komme med spesialutgaver i begrenset opplag eller i en bestemt periode – slik som nå ved 100-årsjubileet for den danske arkitekten Finn Juhl (1912–1989).

Han tegnet en rekke møbler som nærmest har kultstatus i dag. Noen av dem ble skapt til hans eget hjem, som ble museum i tilknytning til kunstmuseet Ordrupgaard i Charlottenlund.

Kostbar møbelkunst

Hos Robert Tandberg på Skøyen i Oslo vises og selges klassiske skjønnheter fra Danmark året rundt.

Nå står blant annet Finn Juhls sofa "Poeten" i duse toner og stolen "Pelikanen" i fiolett drakt der.

Sofaen ble tegnet til hans eget hjem i 1941, stolen kom i 1940, tydelig inspirert av abstrakte kunstnere som Jean Arp, Henry Moore og Picasso. Det er kostbare, komfortable møbler. Sofaen koster fra 56 200 kroner, stolen fra 39 100 i stoffet "Hallingdal".

Tre og hvitt

I butikken ved navn Pur Norsk på Bislet i Oslo skal det, som navnet tilsier, være heilnorske varer. Der selges det endel av Stures "Lillebror" og "Ola Windsor", men kun i tre og hvitmalt.

Det samme sier de hos A. Huseby & co, en av to gjenværende møbelforretninger i hovedstadens gamle møbelgate, Møllergaten. Der selges også andre deler av kolleksjonen – skap, bord og salongmøbler – i moderne, men moderate tekstiler.

Plast til utebruk

Hans Brattruds populære "Skandia jr." fra 1957, som er kommet i eik, valnøtt og palisander, er nå også sendt ut i beiset tre – rødt, hvitt og sort – fra produsenten Fjordfiesta.  

En norsk klassiker som går unna i friske farger til en relativt rimelig pris, er Øivind Iversens stol "City" fra 1954. Skallstolen er kommet i skinnende plastversjon, til ute- så vel som innebruk. Den kan nå fås hos Pur Norsk i rødt, oransje, lilla, sort, grått eller hvitt for mellom 1590 og 1690 kroner.