Snekkerboden på seks kvadrat, minus plassen en stor furu tar, er Roy Inge Løvås' rekreasjonssted.

«Eeeemiil, förgrömmade onge!». Det pleide faren til Emil i Lønneberget å rope, og da måtte Astrid Lindgrens skikkelse Emil, åtte år og med lys rampelugg, inn i snekkerboden og spikke litt.

41-årige Roy Inge Løvås blir ikke sendt ut i snekkerboden når han har gjort rampestreker, men også i boden i Hommelvik i Sør-Trøndelag blir det spikket og saget små figurer.

Alt kan brukes

Roy Inge er skoleassistent på Hommelvik ungdomsskole, med et større ansvar for formingsavdelingen. Kreativ er han også på hjemmebane. Sagen durer meditativt, og Løvås har funnet frem en plankebit.

Hva det skal bli? Tja, hvem vet. Ett eller annet blir det nok. Alt kan brukes.

Trekanten på en utslitt skoletavle ble en leketraktor.

En finérbit kan bli en påskehare, eller flere. I en gren skjuler det seg ofte en eller annen variant av Knerten.

Seks kvadratmeter

Løvås vokste opp i Hommelvik. Broren bygde hus på tomten til foreldrene, og i 2000 bestemte Roy Inge, kone og to barn seg for å bygge på samme sted - mellom foreldrene og broren.

Huset ble passe stort og praktisk innredet.

Så praktisk at det ikke var noe rom til overs, et rom som kunne bli det gutterommet - eller den snekkerboden - Roy Inge ønsket seg.

Løsningen ble å bygge et nytt lite hus. Dette kom på plass på plenen i 2005. Kun seks kvadratmeter, men breddfull av kreativitet, verktøy og originalitet.

- Men hva er det med den furuen som står midt inne i boden og vokser ut av taket?

- Den furuen kom til gårds allerede i 1972. Den ble med hjem samtidig som vi hentet juletre da jeg var en liten pjokk. Da jeg spurte om å få bygge hus på tomten til foreldrene mine, sa de ja, men det var en klausul: Furuen måtte stå! sier Løvås.

Kaoskontroll

- Det er jo blitt en attraksjon, dette, smiler Roy Inge Løvås, som har bygd et eget lite rom til furuen inne i snekkerboden, med vinduer inn til stammen. På treets stamme er det selvspikkede hakkespetter.

- Det beste er jo at furuen trives godt med å være inne i snekkerboden, den er like frisk som den alltid har vært og bærer kongler hvert år.

På dørskiltet er det en tegning som viser Reodor Felgen, en av Kjell Aukrusts mest kjente figurer.

FOTO: Glen Musk

Snekkerboden er isolert og til helårsbruk. Utenfor står det «Avlastningsplass» på et skilt, og avlastningsplassen brukes ved behov.

- Av og til er jeg her daglig, men så kan det gå en uke uten at jeg er her. Den brukes når jeg har ledig tid og når jeg har behov for å sette meg ned og spikke litt, sier Løvås, som har flere misunnelige kompiser som kunne tenkt seg sitt eget lille sted.

Kamuflert som redskapsbod

Og de aller fleste som kommer innom døren på snekkerboden, blir overrasket.

- De fleste tror det er en vanlig redskapsbod. Her kan jeg gå inn, stenge døren og bare slappe av, sier Roy Inge Løvås, som påtar seg «alt innen spikking, snekkerarbeid, fuglebrett, høvling og liming», som det korrekt står på døren.