Et pensjonistpar og en boligselger har i fire år kranglet om et bud på en leilighet på Søfteland i Os kommune utenfor Bergen.

De to pensjonistene var i februar 2008 på privat visning i et leilighetskompleks, og ga et skriftlig pro forma bud på 1 ,-.

Megleren mener imidlertid at de ble enige om en salgspris på 2,3 millioner kroner mot slutten av visningen, noe som var nær 200.000 kroner lavere enn prisantydningen.

Pensjonistene avviser at de har gitt noe muntlig bud på 2,3 millioner. De mener at dette var en pris de først ble informert om dagen etter da megler ringte.

Vant i lagmannsretten

Nå har de ufrivillige boligkjøperne vunnet frem i Gulating lagmannsrett, og slipper å betale 350.000 kroner i erstatning til boligselgeren.

- Mine klienter er svært fornøyde og lettet over at de er endelig er frifunnet kravet om dekningserstatning. Saken har vært meget belastende og langtekkelig, det er over fire år siden de var på visningen, sier pensjonistenes advokat Kai-Inge Gavle til Aftenposten.no.

Pensjonistene var nemlig ikke interessert i leiligheten, mens megleren kontret med at de allerede var bundet gjennom avtalen inngått via budskjemaet.

Dette stilte pensjonistene seg helt uforstående til, og da de i ettertid mottok et brev der man stadfestet en avtale, kastet de brevet fordi de oppfattet påstanden som rent tøv.

- Uheldig praksis

Lagmannsretten mener det er er en uheldig praksis at potensielle kjøpere kan få gi skriftlig bud på kr. 1.-, da det etter deres mening ikke har annen hensikt enn å omgå kravet til at første bud må inngis skriftlig.

De mener forbrukeren på denne måten kan forledes inn i en uønsket prosess, og de mener megleren i dette tilfellet burde ha sikret seg eventuelt forhøyet bud skriftlig.

Pensjonistene ble dermed frifunnet i lagmannsretten, og selgeren må betale sakens omkostninger.

- Min klient har benyttet megler i salget og hadde tillit til den jobben han gjorde. Spørsmålet nå er om det kan knyttes ansvar til meglerforetaket her, men det er noe vi har til vurdering, sier selgerens advokat Aksel Kayser til Aftenposten.no.

Megleren som hadde ansvaret for salget ønsker ikke å kommentere saken.

Dømt til å betale erstatning

Lagmannsretten har kommet til motsatt konklusjon enn det Bergen tingrett gjorde da saken ble behandlet der i februar i fjor. Da ble pensjonistene ble dømt til å betale 350.000 kroner i erstatning til selgeren.

Erstatningen er regnet ut fra beløpet selgeren tapte på dekningssalget etter at pensjonistene trakk budet sitt.

Tingretten la vekt på at det ble gitt et skriftlig pro forma bud på kr. 1,- med underskrift, noe de mener viser at leiligheten må ha vært av interesse.

Det fremgår også av buddokumentet at de saksøkte krevde at «badegulvet må være 100 prosent i orden til innflytting».

«Dette er en formulering som ville ha liten mening med mindre det var levert bindende bud av de saksøkte», heter det i dommen fra tingretten.

Nekter for muntlig bud

Motparten mener at de ikke ga et muntlig bud, og så lenge ikke budet på 2,3 millioner kroner er skriftlig formalisert, mener de det ikke er noen gyldig avtale å vise til.

Særlig da kjøperne var uten erfaring innen budgivning, burde det vært enkelt for megleren å umiddelbart få en skriftlig bekreftelse av det påståtte budet, mener de saksøkte.

Retten fant det lite overbevisende at de ikke var interessert i leiligheten, da de ga skriftlig bud på kr. 1,-.

- Risikosport med slike bud

Advokat Kai-Inge Gavle mener lagmannsrettens avgjørelse er viktig både for boligkjøpere og forbrukere generelt, i og med at det foreligger en bransjestandard som angir at det første budet skal være skriftlig.

Dette har ført til at kjøpsinteressenter ledes til å inngi det første skriftlige budet alt på visning, som i dette tilfellet.

- Dersom lagmannsretten hadde stadfestet Bergen tingrett sin avgjørelse, ville det blitt risikosport å inngi slike urealistiske bud på visninger. Når meglerbransjen velger å akseptere muntlige bud, må meglerne selv bære eventuell  risiko. Det kan lett oppstå usikkerhet om hvorvidt vedkommende interessent ga et bud, eller bare vurderte, prutet eller synset. Det er kanskje påtide med en regelendring, mener Gavle.

- Ekstremt sjelden

- Dette er en ekstremt sjelden problemstilling, mener leder i Norges Eiendomsmeglerforbund, Christian V. Dreyer.

Han sier praksisen med såkalte 1-kronersbud benyttes på visning hvis interesserte vet at de ikke har anledning til å delta med skriftlig budgivning i etterkant.

- Men det er innarbeidet praksis at man innhenter skriftlig aksept av bud i etterkant av at handelen er funnet sted, sier Dreyer.

Følg Aftenposten Bolig på Facebook