FOTO: ALLE OLAV URDAHL

Passe eventyraktig i skogkanten, passe borgerlig bohemstemning – og et lite sus av Østen. Slik er hjemmet til sivilarkitekt Camilla Aasgaard, ektemannen og deres tilsammen fire barn. Her er både glamour og personlighet, og tømmervegger fra 1600-tallet. Et lite stykke Oslo du sjelden ser. Moderne møbler og moderne kunst er blandet med antikke funn og husguder fra Asia.

Tunet er bevaringsverdig og ligger på vei innover Sørkedalen mot Bjørnsgaard. En gang tilhørte eiendommen Bogstad Gård. Her er både hovedhus, kårbolig, låve og stabbur intakt den dag i dag. Låvebygningen og kårstuen er fra 1600-tallet, mens hovedhuset er fra 1800-tallet, men påbygget ca. 1950.

FOTO: Urdahl Olav

Arkitekt Tommy Finne hjalp til med det første byggetrinnet av ombyggingen, og etter hvert overtok Camilla Aasgaard innredningen og ombygningen av låven. Hun lever et aktivt liv som småbarnsmor til tvillinger og som partner i firmaet Mellbye Arkitekter AS. Nå jobber hun med restaureringen av Folketeaterbygningen i Oslo for Christian Ringnes og Eiendomsspar.

Å forene gammelt og nytt er noe hun er opptatt av både profesjonelt og privat. Låvebygningen i skogkanten er blitt en romslig familiebolig på 300 kvadratmeter. I nesten hvert eneste rom er det synlige rester av den gamle tømmerlåven, og den står i sterk kontrast til glatte, hvite gipsvegger. Her er hver millimeter utnyttet, boder bygget inn, hulrom og små nisjer er utnyttet til hylleplass, og nylig er boder innlemmet som en ekstra stue. Huset har vokst i takt med familien.

–Bygningene står på Byantikvarens gule liste og vi kan ikke endre fasaden uten samtykke derfra. Innvending står vi imidlertid fritt. Jeg har vært opptatt av å ta vare på det gamle tømmeret, og at det skal få være synlig. Derfor ser du synlige tømmervegger flere steder i huset, men ellers har jeg villet gi huset et moderne uttrykk. Gammelt skal få være gammelt, og nytt skal være nytt. Det gir boligen et særpreg, sier Camilla Aasgaard som ikke er tilhenger av å produsere stilkopier.

Ikke tilfeldig.

Huset bærer preg av å være bebodd av estetikere.

–Ting står ikke tilfeldig, men likevel er det litt «hulter til bulter» her. Jeg liker at møbler og gjenstander har en personlig historie, sier Camilla Aasgaard og serverer te av kopper laget av keramikeren Signe Aasgaard i Bergen. Hun er Camillas tante.

–Men egentlig er jeg ikke så opptatt av ting og husefyll, sier hun.

–Jeg er mye mer opptatt av naturen. Det er helt fantastisk å bo her. Det er fuglekvitteret og oss! Også er vi bare 15-20 minutter fra Majorstuen-krysset. Om vinteren tar jeg på meg skiene rett utenfor stuedøren, forteller hun.

Lyset.

Arkitekten er opptatt av hvordan lyset faller inn i låven. Glassdører forsterker effekten. Det samme gjør bruk av blank maling i vinduspostene.

–Vi har brukt litt hvitere og blankere maling i vinduskarmene. Det reflekterer lyset godt.

–Når jeg bader ungene om kvelden og lyset flommer inn på badet, da tenker jeg at livet er godt, sier Camilla Aasgaard.

Hva er ditt yndlingssted i boligen?

–Jeg har ikke ett spesielt yndlingssted. Det som er fantastisk ved å bo her, er måten solen og lyset kommer inn i huset på. Ellers så må jeg si at sofaen ser veldig god ut, men jeg har ikke så mye tid til å sitte der. Du vet hvordan det er med full jobb og små barn. Det er noe med tiden.

–Hva er du mest fornøyd med og hvorfor?

–Jeg er mest fornøyd med den litt eklektiske stilen kjæresten min og jeg har utviklet. Da vi flyttet sammen hadde han med seg en del fra før, og jeg hadde sterke arkitektmeninger. Det er blitt en kombinasjon av gammelt og nytt, og ting har falt på plass på en litt «hulter til bulter»-måte.

–Hvor liker gjestene seg best?

–Er ikke det på kjøkkenet, da? Er det ikke der de alltid er?

–Hva ville du først redde ut hvis huset brant?

–Familien!

–Hva kommer aldri innenfor dørstokken?

–Falske blomster og ting som bare fyller opp huset.