Da familien Skaaden skulle bygge garasje i 1994, var det aldri noe spørsmål. Det måtte bli en skreddersydd dobbeltgarasje. Bilen skulle få halve plassen og far den andre. I dag hender det at han parkerer utenfor garasjeporten for å kunne bruke alle 36 kvadratmeterne til hobbyen sin.

Tar tid

Siden i fjor høst har det vært modellfly. Men det begynte med båt.

–Jeg er glødende opptatt av båt, smiler Brede Skaaden. –Så lenge ungene var små og bodde hjemme, var det båten jeg brukte fritiden på. Det var noe hele familien kunne være involvert i. Hobbyer kan ellers fort bli en egotripp, sier han.

Det er derfor modellflyene først er kommet inn i livet hans nå. –Flyene er en interesse som bare jeg har, og nå som ungene er ute av redet, kan jeg tillate meg å drive med dette. Men at far og husbond er i garasjen, hobbyrommet, gutterommet eller verkstedet – du kan kalle det hva du vil, mener Skaaden – er noe familien hans er vant til.

Handyman

–Jeg er vel det du kan kalle en handyman, sier han, og det får sine følger. Som at det alltid er noe å reparere og sette fingrene i. Og da kan du ikke klare deg uten et rom med alt nødvendig verktøy og innredet slik at ethvert oppdrag er mulig. Det kan for eksempel være å sy en ny kalesje til båten. I stedet for å kjøpe en fiks ferdig, syr Brede Skaaden selv. Han kan ikke sy, og ikke har han symaskin som er stor og sterk nok. Men nettopp det gjør ham bare ekstra tent på oppgaven. Hvis han hører noen si «det der går aldri», gir han seg ikke før det er fikset. Det kan ta sin tid, innrømmer han, for ofte er det mye å sette seg inn i, men det er jo halve moroa. Man må tåle å prøve og feile for å bli flink, sier han.

Som et synlig bevis på kalesje-moroa står nå en enorm Singer symaskin og troner midt i verkstedet. Fra en skuff drar Brede frem en eske og tar opp en symaskinnål. Den ligner en middels spiker.

–Det er kraftige greier, men så kan den da også sy gjennom finér.

Orden

Skaaden påstår at han ikke er noen ordensmann. Det synes ikke. I verkstedet har han en hylle, en skuff eller en knagg for alt. Sånn må det være, mener han.

–Skal du få gjort noe, er du avhengig av å ha et system slik at du finner det du skal bruke av verktøy eller smådeler når du har bruk for det.

Derfor kan han trekke ut hvilken som helst av de 25 skuffene i arbeidsbenken og vite hva han finner der. Skapene langs veggen skjuler verktøy som har godt av å bli lukket inne når det støver som verst.

–Det er ganske røft her fordi jeg driver med så mye forskjellig. Hadde det bare vært modellfly, ville jeg nok hatt det enklere og renere.

Brede Skaaden bygger ikke flyene selv. Likevel krever de sine timer med vedlikehold og mekking. Bare å få montert den avanserte elektronikken krever sitt, både av kunnskap og fingerferdighet. Siste skudd på stammen i samlingen er en Piper Cub. En legende av et fly bygd på 30-tallet som sportsfly. Hans modell er en kopi i en fjerdedels størrelse og koster mellom åtte og ni tusen kroner.

–Jeg er i læringsfasen når det gjelder modellfly. Dette er ikke noe du lærer på en dag. Du må kunne endel om fly og aerodynamikk generelt. Forskjellen på oss som driver med modellfly og en flyver er at han sitter i cockpiten og styrer, mens vi står på bakken.

Glede

Det kommer det masse glede ut av, synes Brede Skaaden. Å få et fly i luften og klare å manøvrere det, kanskje så høyt som 150 meter oppe, det er en flott følelse. Det hender faktisk at han flyr en tur før han går på jobben. Det hender også han stikker innom verkstedet i garasjen før han går på jobb. En fin måte å starte dagen på, mener han. Og kona? Hun synes det er helt greit at han bruker veldig mye tid i verkstedet, bedyrer han. «Veldig mye tid» betyr alt fra en halvtime til flerfoldige timer hver dag. Men så er det jo det at hun ofte jobber nattevakt, og hvis hun er hjemme, er hun alltid velkommen ut i verkstedet.

–Vi har et stabilt familieliv og har rom for å gi hverandre litt tid for oss selv. Alle trenger det, sier Brede Skaaden. Men aller mest trenger mennesker å ha noe å interessere seg for, mener han.

–Man må ha noe som vekker en gnist. Noe som gir forventning til morgendagen. Det er min filosofi, og den prøver jeg å leve etter.