• Gamle grensmerker på trær skaper konflikt på Varaldsøy i Hordaland.

    FOTO: ROAR CHRISTIANSEN

Nordmenn oftest i grensekrangel

Landet er fullt av uklare grenseforhold, spesielt i distriktene. Derfor er nordmenn så ofte i krangel og rettssak med naboen om hvor grensen skal gå.

Gamle og upresise grensedragninger har gitt norske jordskiftedomstoler nok å henge fingrene i. Dei siste ti årene er tallet på nye saker økt med 38 prosent.

Rettsinstansen registrerer økende oppdragsmengder på grunn av strid om fallretter i forbindelse med småkraftutbygging, og fordi flere vil ha avklart eiendomsforhold knyttet til veier, strandsoner og hytteområder i fjellet.

- Er nordmenn mer kranglevorne enn andre når det handler om eiendomsrett?

- Det skal jeg ikke uttale meg om, men vi har ikke hatt samme type matrikkel som andre land har. Det er mange uklare grenser basert på gammelt lovverk. Og vi fikk et økonomisk kartverk først for rundt 40 år siden, sier Ivar Øygard, jordskifterettsleder for Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal og tidligere spesialrådgiver i Landbruksdepartementet.

En matrikkel er landets offisielle register over fast eiendom, økonomisk kartverk er et landsomfattende eiendomskart.

Omtrentlige kart

Undersøkelser har vist at Norge har langt flere rettstvister knyttet til grenser for fast eiendom enn andre land, som f.eks. Sverige. Bakgrunnen er at eiendomsdeling utenfor byene frem til 1980 ble gjennomført som såkalt skylddeling av tre legfolk oppnevnt av lensmannen.

De merket grenser ute i terrenget, men omtalte og skildret dem bare skissemessig. Norge var så å si alene i Europa om en legmannsordning med så omtrentlige eiendomskart.

Grunneier Eirik Svindland på Varaldsøy i Kvinnherad er blant dem som har erfart hva uklare eiendomsforhold i norsk utmark kan føre til. Øya er gjennom en omfattende jordskiftesak om fjellretter.

- Den grunnleggende årsaken til at det kunne bli uenighet om eiendomsretten i fjellmarka på Varaldsøy, er at det er altfor dårlig dokumentert hvem som eier utmark i Norge. De gamle korsene i fjellet er så gamle at de ikke finnes i noen grunnbok. Det er norsk mangel på rettsstruktur i utmarka. Til sammenligning er hver minste brukslapp i Alpene dokumentert, sier han.

Tok over 150 år

Over 150 år skulle det gå fra staten i 1805 startet arbeidet med en såkalt økonomisk oppmåling av landet til den faktisk var gjennomført. Oppmålingen og etableringen av et landsomfattende eiendomskartverk skulle gi et sikrere grunnlag for matrikkelen, det nasjonale, offisielle registeret over fast eiendom.

Arbeidet ble bl.a. stoppet etter oppløsningen av unionen med Danmark i 1814. Årsaken var stor kostnad og motstand blant landeiere, som fryktet statlig inngrep i den private eiendomsretten. Først i 1960-årene ble kartleggingen gjenopptatt som et nasjonalt program gjennom etableringen av et økonomisk kartverk for alt produktivt areal under tregrensen.

Parallelt ble det over hele landet satt i gang et arbeid med å fornyet og fortette fastpunktnettet ved å festet fysiske bolter i terrenget. Disse skulle være utgangspunkt for en presis stadfesting av grensepunkter i kartkoordinater.

Databasert

I 1980 kom det databaserte GAB-registeret (Grunneiendom-, adresse- og bygningsregisteret), ført av Statens kartverk. 1. januar 2010 ble det etterfulgt av Matrikkelen som offisielt eiendomsregister.

Saken på Varaldsøy er den største jordskifterettsleder Oddmund Roalkvam ved Haugalandet og Sunnhordland jordskifterett har hatt i sitt distrikt. Den illustrerer på mange måter de historiske endringene i bruk og verdifastsettelse av landbrukseiendommer.

- I dag er det færre som driver aktivt landbruk. Vi ser stadig oftere at det oppstår strid om jaktretter, fallretter og eiendommer i strandsonen. Det er der verdiene ligger nå, sier Roalkvam.

 

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.