- I utgangspunktet vil jeg si at vi ser positivt på tiltakene i klimameldingen og bygging av passivhus, av hensyn til miljø og mål om å få ned energiforbruket. Det som bekymrer oss er prisutviklingen på nye boliger. Per i dag er det mye dyrere å bygge etter passivhusstandard.

Det sier teknisk leder i Tobb, Asgeir Sandnes, til adressa.no.

Da klimameldingen ble lagt frem onsdag, ble det klart at Regjeringen vil at alle nye boliger som bygges fra og med 2015, skal være passivboliger som nesten ikke bruker energi.

Sandnes anslår at det i dag er mellom fem og ti prosent dyrere å bygge passivboliger fremfor boligene som bygges i dag.

- Denne ekstrakostnaden vil gå ned når bransjen har fått omstilt seg til den nye standarden. Men jeg tror 2015 kommer raskt på, det skal godt gjøres at man får til den effektiviteten som kreves så raskt. Og en kostnadsøkning på boliger vil det nok uansett bli, Sier Sandnes.

10- 20 prosent dyrere

Kravene til passivboliger kommer samtidig som det også er innført nye krav til universell utforming på nye boliger.

Kravene får spesielt effekt på mindre boliger, som må utvides for oppfylle de nye målene.

- Kravet om tilgjengelighet fordrer at de minste leilighetene, som før var 35 kvm, blir tre kvadratmeter større. Det er rundt ti prosent. Beregninger viser også at småleilighetene kan øke med inntil ti kvadratmeter. Det blir fort penger, når én kvm koster mellom 30 – 35 000 kroner å bygge, sier Sandnes.

Til sammen kan kravene om universell utforming og skiftet til passivboliger gi en prisøkning på mellom 10 og 20 prosent.

20 prosent på en bolig som i utgangspunktet koster 1 500 000 kroner, vil utgjøre 300 000 kroner, slik at den med de nye reglene kan bli kostende 1 800 000 kroner.

Sandnes mener boligmarkedet spesielt blir tøffere for dem som skal kjøpe bolig for første gang.

- Forbrukeren tar risikoen

Det er imidlertid ikke bare byggekostnadene som bekymrer utbyggerne.

Per Jæger, administrerende direktør i Boligprodusentenes forening, er mest bekymret for konsekvensene helt tette boliger kan få for inneklimaet.

- Dette er det forsket alt for lite på. Det lengste folk har bare bodd i passivhus i Norge,er noen få år. Dette er bygg som skal stå i minst 100 år, og vi vet ikke langtidsvirkningene av å bygge så tette boliger. Den som skal ta risikoen, er forbrukeren, sier Jæger.

Han etterlyser at det settes av større midler til forskning på området og setter spørsmålstegn ved at kravene skal innføres på så kort varsel.

- Når man skal løfte seg så stort, må det en voldsom kompetanseutvikling og et kunnskapsløft til. Forbrukerne må også bli mer bevisste på hva de drar med seg inn av tekstiler og materialer, sier Jæger.

Forberedt på debatt

Direktøren mener at det minskede energiforbruket ikke vil veie opp for de ekstra byggekostnadene og at det dermed aldri vil være privatøkonomisk lønnsomt å bygge passivboliger.

- Det er mange spørsmål som gjenstår. Jeg tror det vil bli bygget færre boliger som følge av de nye kravene. I tillegg er det et spørsmål er om forbrukerne er villige til å betale den ekstra kostnaden. Vi er foreberedt på nye diskusjoner på dette fremover, sier Jæger.

Følg Aftenposten Bolig på Facebook