Nå starter boligsparingen på fødestuen. Norges to største banker har laget sparetilbud for nyfødte. Der kan foreldrene spare til barnets første boligkjøp om 20-30 år.

Thea Marie er 9 måneder og veldig blid. Hun er på trilletur med mor på Grünerløkka i Oslo, lykkelig uvitende om høye boligpriser.

En gang rundt 2040 skal Thea Marie trolig kjøpe sin første bolig. Men hun kan begynne boligsparingen i eget navn allerede nå.

Både Nordea og DNB lokker nybakte foreldre med sparetilbud for den nyfødtes første bolig. Bankene håper at foreldrene midt i lykkerus og bleieskift også skal tenke 25-30 år inn i fremtiden. Nordea åpnet mandag sin nye ordning med boligsparekonto for barn fra null år og oppover.

Moren Kateryna K. Ullereng (30) synes det er en «veldig god» idé å spare til Thea Marie.

- Jeg fikk et tilbud fra banken min om å spare for henne, og var på møte med banken på Skjetten der jeg bor. Jeg sa jeg skal tenke på det, sier hun.

Ullereng er fra Ukraina, og er utdannet lege. Nå tar hun eksamener for å få sin ukrainske utdannelse godkjent i Norge.

- Det koster tid og penger. Samtidig tenker vi på å kjøpe ny bolig. Ut fra vår økonomiske situasjon er jeg litt på vent når det gjelder å spare til Thea Marie. Mine foreldre sparte for meg i Ukraina. Det er fint å ha noe å starte med, sier hun.

Bankenes nye spareordninger ligner på den skattestimulerte ordningen Boligsparing for ungdom (BSU). De har øvre grenser for samlet sparebeløp, binding til boligkjøp og DNB har samme grense for årlig sparing som BSU. Renten er meget god.

Nordea mener Finanstilsynets krav om 15 prosent egne penger ved boligkjøp er meget krevende å oppfylle uten hjelp fra foreldrene.

- Det er i alle fall nesten helt umulig med kort sparetid, sier forbrukerøkonom Christine Warloe.

Her er hennes spareeksempler for folk som vil kjøpe en 50 kvadratmeters leilighet i Oslo:

• Drøyt 10 000 kroner i måneden hvis leiligheten skal kjøpes om tre år
• 6300 kroner i måneden hvis leiligheten skal kjøpes om fem år.

- Med tre spareår betyr dette at en student må spare mer enn hele utbetalingen fra Lånekassen. Hver måned kan studenter få 9250 kroner i stipend og lån, sier Warloe.

Finanstilsynets krav om egenkapital kan være lettere å oppfylle hvis sparingen for barnet starter mens det er mest opptatt av pupp. Med omtrent 1400 kroner i måneden kan barna oppfylle kravet om 15 prosent egenkapital i Oslo og Stavanger i 2037.

Sparer du til barna dine? Si din mening i kommentarfeltet nederst i saken, eller på våre facebooksider!

Alternativ: Sovjetisk modell

Ullerengs venninne Tatiana Sundt (38) bor i Oslo, og venter sitt første barn om fire uker. Også hun har tenkt på barn og sparing. Men akkurat nå er det hennes egen bolig som opptar henne mest.

- Vi tenker på å flytte til et mer barnevennlig område, sier hun. Sundt er opprinnelig fra Russland, og forteller at bolig ikke var noe problem i hennes familie da hun vokste opp i Sovjetunionen.

- Min mormor fikk leilighet gjennom fabrikken hun jobbet i. Den arvet min mor, og nå er det jeg som eier leiligheten i St. Petersburg, forteller hun.

Tilbyr barnesparing

I Nordea er konserndirektør John Sætre leder for bankvirksomheten i Norge.

- Det er et stort tankekors at boligmarkedet i Norge er blitt slik at det er aktuelt for nybakte foreldre å tenke på barnets første bolig, sier han. Sætre mener summen av skatteregler, boligpolitikk og rentenivå gjør at altfor mye av sparingen i Norge blir plassert i boliger.

- Dette presser opp boligprisene, sier han. Han legger på bordet en kurve som viser at boligprisen er nesten doblet siden 2003, og at de har steget en tredjedel siden bunnen rundt årsskiftet 2008 - 2009.

DNB viser til Finanstilsynet:

- Det nye kravet til egenkapital og den sterke prisveksten på boliger skjerper behovet for sparing. Vi anbefaler foreldrene og besteforeldrene å øremerke sparingen, og å starte tidligere enn før. Dette vil gjøre det lettere å hjelpe til med barnets første bolig, sier informasjonssjef Aud-Helen Rasmussen i DNB.

Strid om bankens krav

I desember i fjor fastsatte Finanstilsynet nye retningslinjer som økte kravet til egenkapital ved boligkjøp fra 10 prosent til 15 prosent. Bankene var mot kravet.

- Dette har gjort det vanskeligere for unge å komme seg inn i boligmarkedet uten hjelp fra foreldrene. Det virker usosialt. Det vil tvinge folk over i leiemarkedet. Økte leiepriser vil føre til at enda flere investerer i boliger de vil leie ut, og dermed presser de opp prisene, sier konserndirektør Jon Sætre i Nordea.

Direktør Emil Steffensen i Finanstilsynet peker på tre mål ved å øke kravet til 15 prosent egenkapital: Dempe vekst i boligpriser og gjeld, beskytte lånekundene mot store lån og redusere faren for at bankene tar for stor risiko.

- Vi er ikke de eneste som har gjort dette. I Sverige er kravet som i Norge, Finland har et krav på 10 prosent og Canada har innstramminger på lån med mindre enn 20 prosent egenkapital. Det blir ikke lettere for unge å komme inn i boligmarkedet hvis prisoppgangen forsetter. Vi gjør det vi kan innenfor vårt område, sier Steffensen.