• FOTO: Grafikk BT.

Opplyser ikke om dobbel rente

Bankene skal ikke innvilge lån uten at kunden tåler fem prosent høyere rente enn i dag. Men det opplyses det lite om på bankenes hjemmesider.

Alle banker med respekt for seg selv har en lånekalkulator. Og de brukes flittig av publikum for å sjekke hvor langt de kan strekke boliglånet. Kalkulatorene sier imidlertid ikke at banken må kreve at kundene tåler fem prosent oppå dagens markedsrente, for at de skal få innvilget lånet. Det skriver bt.no.

Sparebanken Vest har praktisert en sikkerhetsmargin på fem prosent rente for lånekunder i flere år. Men banken informerer om dette først når kunden kommer i banken.

- I og med at Finanstilsynet pålegger dere denne praksisen. Burde dere ikke opplyse kundene om det kraftige rentepåslaget som kreves for å få lån?

Les også

Du må tåle ni prosent rente

Banken krever at økonomien din tåler fem prosent høyere rente enn dagens nivå for å gi deg boliglån.

- Kundene må uansett sende en søknad og det er i møter med kundene vi opplyser om disse kravene. Men vi tar innspillet, sier informasjonssjef Lars Ove Breivik i Sparebanken Vest.

DNB er Norges største personbank. De opplyser heller ikke om at kundene må tåle mer enn dobbel rente av dagens for at lånesøknaden skal gå gjennom.

- Rentepåslaget på fem prosentpoeng er retningslinjer gitt av Finanstilsynet. Når vi skal vurdere en lånesøknad er det mange faktorer som spiller inn, og det er såpass kompliserte, at detaljene informerer vi om i samtaler med lånekunden. Da gjennomgår vi sammen med kunden hva som skal til for å få boliglånet. Hvis man ikke når opp, kan vi hjelpe med å få på plass det som mangler. Noen ganger holder det å jekke ned boligdrømmen, mens andre ganger må man spare mer, sier informasjonssjef Aud Helen Rasmussen i DNB.

- Burde ikke kundene fått vite om dette på forhånd?

- Vi har en kalkulator som ligger på nettsidene våre som heter «Test din låneevne». Her ligger rentepåslaget innbakt og her kan du leke med tall og se hvordan du havner ut, sier Aud-Helen Rasmussen. 

Av andre banker Bergens Tidende sjekket opplyser Nordea i forbindelse med sin lånekalkulator at man bør legge 3-5 % ekstra på renten for å sjekke at økonomien tåler et rentehopp.

Fem prosent hopp

Når kalkulatoren viser at du kan tåle to-tre prosent rentestigning, tenker mange boligkjøpere at det holder i massevis. Men i banken møter en annen virkelighet etter at Finanstilsynet strammet inn reglene før jul. Privatøkonomien må tåle femprosent over dagens rente for at du skal få lån.

Et boliglån på to millioner kroner over 20 år, koster med fire prosent rente 12.100 kroner i måneden. For å få innvilget lånesøknaden må du tåle at kostnaden stiger til 18.000 kroner.

- Dette opplever mange unge som svært strengt. Det blir såpass tøft at vi får en gruppe som blir stående utenfor boligmarkedet, og må utsette boligdrømmen i mange år. Dette vil gi langtidsvirkninger. De som ikke får startet formuesoppbygging tidlig vil bli dårligere stilt også på lang sikt, sier informasjonssjef Aud Helen Rasmussen i DNB.

For strengt

Mange blir overrasket over at de må beregne mer enn dobbelt så høy rente om lånesøknaden skal godkjennes etter Finanstlisynets regler.

På et to millioners boliglån vil sikkerhetsmarginen som kreves utgjøre 100.000 kroner ekstra i året. Bankene har tidligere hatt sikkerhetsmarginer på fire prosent. Det ville på samme lån tilsvare 80.000 kroner. Mange av kundene kjenner ikke til dette når de kommer i banken, og DNB synes nå summen av retningslinjene blir for drøy.

- Det er betydelige beløp. Mange som har fått tilsagn om lån etter "gamle" retningslinjer er kommet på rød side med de nye reglene, forteller distriktsbanksjef Sylvelin Gunnarson i DNB i Bergen.

Banken gjør individuelle vurderinger av lånekundene og mener å ha solide rutiner når det skal regnes ut hvor mye en kunde kan tåle av renteøkning.

- Folk skal ikke bo seg i hjel. Vi gir ikke lån til de vi ser ikke greier forpliktelsene om renten skulle endre seg. Samtidig er det et godt arbeidsmarked, og unge i etableringsfasen vil ofte på kort tid forbedre sin økonomiske situasjon etter at de er ferdige med studier. Det er også et poeng å komme inn i boligmarkedet, understreker Sylvelin Gunnarson.

Ingen tro på rentehopp

- Finanstilsynet forsøker å bremse gjeldsveksten med andre virkemidler enn renten. Men når så godt som alle renteeksperter nærmest lover en meget lav og stabil rente i overskuelig fremtid, fremstår nok kravet om å kunne betjene ni prosent rente som veldig høyt for mange, sier redaktør Tom Staavi i Dine Penger.

Les også

- Umulig å komme seg inn på boligmarkedet

Stadig vanskeligere for unge å kjøpe egen bolig

Han tviler på at alle bankene håndterer kravene fra Finanstilsynet med millimeterpresisjon.

- Når det er et krav at nye låntakere skal kunne betjene ni prosent rente, i tillegg til å ha en egenkapital på 15 prosent, kan det ikke være mange som kommer gjennom nåløyet. Samtidig fortsetter gjeldsveksten, så her vil jeg anta at praksisen i realiteten er mykere enn reglene, sier Tom Staavi.

Gi opp drømmen

Sylvelin Gunnarson forteller at banken råder mange til å gå ned i boligstørrelse, eller rett og slett utsette boligkjøpet til de har spart mer egenkapital og eventuelt fått en bedre økonomisk situasjon.

- Vi finner også andre løsninger. Er det mulig å leie ut en del av boligen i en periode, kan det være en god mulighet for å øke evnen til å betjene lånekostnadene. Med lave fastrenter kan det være en måte å eliminere risikoen for rentestigning i noen år, forklarer distriktsbanksjefen.

Sparebanken Vest har krevd at kundene må tåle fem prosent rentepåslag siden finanskrisen, og måtte ikke endre praksis med nye retningslinjer.

- Vi råder kunder som ikke tilfredsstiller kravene til å kjøpe noe rimeligere. Som regel har de vært og sjekket hos oss hvor mye de kan låne først, og innretter budgivningen etter dette, sier avdelingsbanksjef Britt Mossestad i Sparebanken Vest.

Tilsynet sjekker

Finanstilsynet skal nå sjekke om bankene følger de nye rettesnorene.

- Vi legger til grunn at alle deler av retningslinjene blir fulgt. Vi er i en fase der bankenes etterlevelse av innstrammingene som ble gjort i desember, følges opp. Dersom det skulle vise seg at en bank nekter å følge alle deler av retningslinjene, blir dette tatt opp med bankens styre, sier direktør for finans- og forsikringstilsyn Emil R. Steffensen.

- Vi har i utgangspunktet ikke mulighet til å gå ut over Finanstilsynets regler. I særskilte tilfeller kan det gjøres en forsvarlighetsvurdering og lån innvilges utenfor retningslinjene, men det er unntak. Det kan for eksempel være der kunden får en planlagt inntektsøkning i løpet av kort tid, sier Aud Helen Rasmussen.

Les også:

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Så mye rente tåler vi

TNS Gallup har gjennomført på oppdrag fra Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO).

Undersøkelsen viser at 61 prosent er helt eller delvis enig i at de godt tåler en renteøkning på 2 prosentenheter. 

Videre er 45 prosent helt eller delvis enig i at de godt tåler en renteøkning på 4 prosentenheter.

Rundt 3000 personer over 18 år er spurt i undersøkelsen.

Siste nytt