Forbruker.no har sjekket om kjedenes medlemsbedrifter figurerer på Fagrådet for våtroms liste over 'godkjente bedrifter' for bygging av bad etter Byggebransjens våtromsnorm.

Få er godkjent

Resultatene var nedslående. For Oslo og Akershus ser tallene slik ut:

Liknende tall gjelder for kjedenes medlemmer i andre deler av landet. Fagrådet for våtrom er meget kritisk til den manglende sertifiseringen:

- Vi stiller spørsmålstegn ved at aktører som utgir seg for å være spesialister ikke har godkjent kompetanse. Er ikke alle involverte sertifisert og firmaet ikke er registrert som godkjent bedrift, skal det mye til å bygge et bad etter Byggebransjens våtromsnorm. Det vil være bortimot umulig, sier Kristin F. Sommerfelt, daglig leder i Fagrådet for våtrom.

Nok å gjøre

- Hvorfor er de ikke godkjent?

- Sertifiseringsordningen er frivillig. I bransjen er det en utbredt oppfatning om hvis man først har skaffet seg et fagbrev, så trenger man ikke mer. Særlig i håndverkerorganisasjonene er det en motvilje mot å pålegge medlemsbedriftene å ta etterutdanning. Hvor dyktig er du hvis du kun har et fagbrev fra 1970? Mye har skjedd i bransjen siden da. Her må det en holdningsendring til, sier Sommerfelt.

Dag Torgersen, daglig leder i analyseselskapet Byggstrategi, mener rørleggerbedriftene ikke trenger kvalitetsstempelet.

- Rørleggerne har så mye å gjøre for tiden at de ikke trenger å ta kursene som gir dem godkjenning. De får oppdrag uansett. Etterspørselen er så stor at folk er glade bare de får håndverkere til å gjøre jobben. Da stiller de ikke ubehagelige spørsmål om sertifisering og slikt, sier Torgersen.

Han viser til andre land, der folk flest stiller større krav til slike ting enn i Norge.

- i Frankrike spør folk oftere om håndverkerne er sertifiserte. De er mer opptatt av kvalitet, og er vant til å stille krav. Her i landet kom vi så raskt til rikdom at vi er blitt dårlig oppdratte kjøpere, sier Torgersen.

Tut-og-kjør

Thomas Ruud Kleppe, skaderådgiver i Byggebransjens kompetansesenter (OPAK), mener nordmenn godtar mye dårlig håndverkerarbeid.

- Våtromsnormen brukes mest som et salgsargument. Når kontrakten er signert, stopper det ofte opp. Det gjøres så mye dårlig arbeid at det blir som å selge en rusten bil hvor du har malt over rusten. Rørleggerbransjen er preget av tut-og-kjør-tendenser, sier han.

Ifølge Ruud Kleppe har OPAK sett store, anerkjente rørleggerfirmaer skrive kontrakt på at bad skal bygges etter våtromsnormen uten å gjøre skikkelig arbeid.

- De har flotte brosjyrer der de skryter av at badet bygges etter våtromsnormen. Resultatet er ikke alltid like flott, sier Ruud Kleppe.

Et problem

Forbrukermyndighetene mener den manglende sertifiseringen bør komme frem i kjedenes markedsføring.

- Kjedene har et problem hvis de markedsfører seg som eksperter på våtrom, men har medlemsbedrifter som ikke er godkjente, sier Magne Eek, seksjonssjef i Forbrukerombudet.

- Da kan man stille spørsmål ved den faglige utførelsen av arbeidet. Våtromsskader er et kjent problem, sier Eek.