Innen utgangen av 2016 skal samtlige norske abonnenter ha fått installert såkalte smarte strømmålere eller AMS (avanserte måle- og styringssystem).

Kundene får regningen, men vil forhåpentligvis også kunne spare penger på å styre strømforbruket sitt.

– Systemet vil gi kunder, strømleverandører og nettselskaper muligheter som vi i dag ikke ser rekkevidden av. AMS blir grunnmuren som skal gjøre det mulig og interessant for privatkunder, bedrifter og det offentlige å styre strømforbruket til eget og storsamfunnets beste.

Det sier Trond Holvik som er programleder for AMS i Agder Energi Nett.

Utfordring

Etter at NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) i fjor sommer vedtok den endelige avregningsforskriften, arbeides det nå på høygir i landets 130 nettselskaper.

De får nemlig ansvaret for å utarbeide egne løsninger og kjøpe inn og få på plass IKT-systemer og styringsenheter i de tusen hjem.

For Agder Energi Nett sin del dreier det seg om rundt 180.000 strømkunder.

Innen 31. desember 2015 skal 80 prosent av strømkundene i hvert nettselskap har fått montert AMS-enheter, og ett år senere må disse være installert og operative hos alle abonnentene.

Trond Holvik tror likevel den største utfordringen blir å finne den best egnede IKT-løsningen for toveis kommunikasjon, lagring og håndtering av en formidabel informasjonsmengde.

Avlesing hver time

Mens de fleste strømkunder i dag selv leser av strømmen en gang i måneden eller får sitt forbruk stipulert, skal de nye strømmålerne lese av strømforbruket automatisk minst hver time.

Kundene skal samtidig få fortløpende informasjon sendt inn i sikringsskapet om hva prisen er både for strøm og nettleie til enhver tid.

Dermed kan den prisbevisste velge å skru av vaskemaskinen, varmekablene eller varmvannstanken til prisen er lavere.

Det vil også være mulig å montere styringssystemer som automatisk faser ut hvitevarer når strøm- eller nettleien er på sitt høyeste.

Mulighet til å redusere forbruket

Familiefar Jan Atle Toft er ikke ubetinget begeistret over å bli pådyttet et nytt avansert strømavlesingssystem.

– Jeg ser jo at AMS vil gi strømkunder muligheten til å redusere forbruket når prisen er på sitt høyeste. I en travel hverdag med jobb, husarbeid og oppfølging av barn vil vi likevel neppe få tid eller overskudd til å følge med på prisopplysningene som vil bli sendt inn i sikringsskapet, sier Toft.

- På den andre siden skal det bli fint å slippe å huske på å lese av strømmåleren – det glemmer jeg nemlig ofte. En avregning av forbruket per time vil vel også bli mer rettferdig, i den forstand at hver enkelt kunde betaler det strømmen faktisk koster til enhver tid, sier han.

Skeptisk til kostnadene

Familien Toft består av to voksne og tre barn.

De årlige strømutgiftene i eneboligen deres i Lyngdal ligger på mellom 25.000 og 30.000 kroner, og da fyrer de også litt med ved i vintermånedene.

Jan Atle Toft største betenkelighet med at det skal installeres AMS i alle hjem, er likevel kostnadene.

-  Det er typisk at en regning på flere milliarder kroner bare blir veltet over på strømkundene. Personlig frykter jeg også at kraftselskapene vil beregne seg en god avanse når de investerer i systemet og leverer oss nytt måleutstyr, sier Jan Atle Toft.

Familien har også merket seg at strømregningene de siste årene har blitt mye mindre forutsigbare med kraftige prisøkninger enkelte måneder.

Jan Atle Toft tror strømprisene bare vil svinge enda mer med AMS, og spesielt om dette kommer samtidig med bygging av flere strømutvekslingskabler til utlandet.

 

Struping

10 prosent av strømkundene i Norge har allerede en automatisk måleravlesning, men det nye systemet vil innebære så mye mer.

NVE har blant annet satt som krav at strømmen skal kunne stenges av eller strupes fra en sentral.

Sistnevnte innebærer at kunder ved en strømkrise kan få muligheten til å bruke en viss mengde strøm fremfor at strømmen stenges helt.

AMS skal også lese av hva den enkelte forbruker selv leverer av strøm tilbake på nettet.

Dette kan være aktuelt dersom husholdninger eller større strømkunder har investert i for eksempel minivindmøller eller solcelleanlegg.

Smalt nett

Større innslag av sol- og vindkraft gjør at tilgangen og dermed prisen på fornybar energi i EU svinger med vær og vind.

Norge sitter på sin side på nær 50 prosent av Europas vannmagasiner, der produksjonen til enhver tid kan tilpasses forbruket.

I Norge er det først og fremst nettet som er flaskehalsen i strømforsyningen, og det er nødvendig med omfattende utbygginger og forsterkninger av både lokalt og regionalt nett.

Dersom en ved hjelp av AMS kan styre strømforbruk, kan det være god økonomi i å utsette eller i noen tilfeller også droppe enkelte nettinvesteringer som bare er nødvendig for å ta unna forbrukstoppene.

– Det vil være millioner å spare for et nettselskap å tilby enkeltabonnenter noen tusen kroner i året for å ikke lade el-bilene sine eller ha på varmekabler i perioder av året og døgnet når forbruket er på sitt høyeste. På den måten kan store investeringer i for eksempel i ny transformatorstasjon droppes, men hvorvidt en slik praksis vil være et alternativ er jo også et politisk spørsmål, sier Trond Holvik.

AMS skal ellers avdekke og melde ifra om spenningsfeil.

Du betaler

NVE har tidligere anslått at det for hele kongeriket vil koste fem-seks milliarder kroner å investere i AMS, men flere mener regningen blir vesentlig større.

Uansett blir det strømkundene som får regningen, riktig nok fordelt over flere år som påslag på nettleien.

Det blir i utgangspunktet opp til nettselskapene å velge tekniske løsninger for kommunikasjon mellom de mange tusen strømmålerne og selskapets sentral.

Hvorvidt eksisterende strømnett, fiber, radiokommunikasjon, internett eller mobilnett blir valgt vil nok variere fra sted til sted.

NVE har uansett stilt strenge krav til at all informasjon om kundenes strømforbruk skal sendes over et lukket nett eller krypteres.

 

Ser mange muligheter

Rådmann Evy-Anni Evensen i Lyngdal tror nye avanserte måle- og styringssystemer kan hjelpe norske kommuner til å kutte i strømutgiftene.

- Selv en forholdsvis liten kommune som vår (7900 innbyggere, red. anm.) har årlig en strømregning på 6 millioner kroner. Vi har investert i styringssystemer som senker varmen i rom som ikke er i bruk, men kan i dag ikke utnytte prisforskjeller på strøm- og nettleie gjennom døgnet eller uka. Ved aktivt å ta i bruk de mulighetene som vil komme med AMS vil kommunen både kunne redusere strømutgiftene og vise samfunnsansvar, sier Evy-Anni Evensen.

Som medeier i Agder Energi ser rådmannen også at Lyngdal kommune er tjent med å bidra til å kutte forbrukstoppene, og dermed utsette store investeringer i oppgradering av nettet.

Følg Aftenposten Bolig på Facebook