- Ta en tur ut i skogen. Der er trærne mangfoldige meter høye. Og er de syke? Nei da, de er så friske og fine som bare det, og det er ingen som gjødsler dem med kunstgjødsel og andre tullete ting, sier Morten Bragdø bestemt.

Den anerkjente gartneren, som aller helst kaller seg plantemann, er ikke så opptatt av tant og fjas. Han er mer opptatt av plantenes ve og vel, og at de skal leve av det som er naturlig for dem. Og sånt blir det frodig og fin hage av.

Hagen i mai

Vi har tatt turen til Randesund planteskole i Kristiansand for å få gode råd om hagelivet nå som sommeren er i startgropen.

Kort oppsummert er vi litt tidlig eller sent ute, alt ettersom, når det gjelder klipping av frukttrær og løvfellende hekker.

Men mai er perfekt til å plante nye busker og trær, blomster i krukker og kar, og ikke minst klippe vintergrønne busker.

Les også

Velstelt hage drar opp boligprisene

Og viktigst er gressplenen, viser global undersøkelse.

Nå vil han slå et slag for den utskjelte tujahekken.

Stakkaren som har fått forståsegpåere til å akke og vri seg. Og kanskje stemmer det at den har tatt litt for mye plass de siste årene.

- Tuja er faktisk utmerket hvis den brukes riktig, og med måte. Ut mot veien er den perfekt og et supert alternativ til levegger, som er både dyrere og styggere, fastslår han.

Tuja er både tett og kraftig, og vokser fort.

- Men vær klar over at det bare er «Thuja Brabant» som vokser raskt nok til å holde seg helt unna soppsykdommer. 

Klatretrær

Glemte du å stusse frukttrærne tidligere i vår? Slapp av, du får snart en ny sjanse.

- Det er lurt å klippe frukttrærne litt i juni/juli også, for da kan man samtidig tynne i kartene så fruktene blir større og saftigere. Det viktigste er at man ikke drøyer med klipping til langt ut på høsten, da rekker ikke grenene å danne sårvev før frosten, forklarer plantemannen og jumper opp i plommetreet.

- De som ikke klatrer i trær, går glipp av noe. Klipp bort grenene som vokser innover i treet, så det blir god plass til å klatre. La heller blader og frukt bre seg som en paraply rundt treet. Da får frukten mye sol, og blir samtidig lettere å få tak i.

Men saftige plommer og rødmende moreller er ikke modne på enda en stund.

Sommerblomstene og staudene derimot, de er det på tide å sette i jorden. Og da blir Bragdø ivrig.

Styr unna billigjorden

- God jord er ikke «tre sekker for 100,-». Den jorden er nesten ikke jord, og består av altfor mye torv. Det er bare myrplanter som vil ha torv, og slike planter er det nesten ingen som har i hagene sine.

Se bak på sekken før du kjøper. Står det 80–90 prosent spaghnum, så er dette torvbøss tilsatt lettoppløselige næringsstoffer.

- Slik torvjord virker bare en kort stund, så må man kjøpe mer næring til plantene. Hvis du i stedet bruker skikkelig kompostjord trenger du ikke gjøre mer enn å vanne i krukkene resten av sommeren.

Anbefaler løvetann

Kompostjorden kjøpes ferdig, eller aller helst lages selv. Torvjord styrer gartneren alltid unna, men sier at «litt mindre god jord» kan forbedres med naturen selv.

- Du kan hente en kompostbombe i skogen. Den gode kompostjorden er rett under løvet.

Bragdø røsker opp en neve løvetann.

- Denne, sier han og puter en bit i munnen, er mat for både mennesker og blomster. Grønne blader tilfører jorden karbohydrater som jordlevende bakterier vil ha. Ph-en i jorden øker og det frigjøres fantastiske menger med mat til planten på naturlig vis.

Men må du kjøpe gjødsel, anbefaler fagmannen «Lupin»- og «Høne-pøne»-gjødsel.

- I disse er det proteiner og mikroorganismer og de er et lettvint alternativ til folk som ikke har tilgang til kompost eller god nok jord. Men jeg kan ikke understreke nok hvor mye bedre det er med kompostjord enn torvbasert.

Plantene trenger ikke lecakuler

Men krukkene trenger mer enn god jord. Og nå skal Bragdø slå ihjel enda en tradisjonell myte om hagestell.

- Lecakuler er det ingen planter som vet hva er, og kan følgelig ikke dra nytte av dem.

Derfor skal man plante stauder og sommerblomster i krukker fylt med sand og med 20 centimeter god kompostjord øverst.

- Under laget med jord skal det altså være sand eller jord med mer enn 80 prosent sand i. Sanden fungerer som et vannreservoar. Plantenes røtter trenger lett gjennom og finner selv vann i sanden i tørkeperioder. 

Dersom krukken er veldig høy kan man godt bruke Leca i bunnen, så ikke den blir så tung, men da må man legge en duk oppå, og deretter fylle på med sand og jord.

- Men stort sett er det unødvendig med både Leca og gjødsel, så lenge man har sand og god kompostjord. Planten drikker nede og spiser oppe, slik har det vært i millioner av år, og det trives de med, sier Morten Bragdø.

Følg Aftenposten Bolig på Facebook