- Jeg vil ikke uten videre anbefale noen å kjøpe seg inn i en tomannsbolig. Ofte kan det være det samme som å kjøpe seg trøbbel.

Det sier advokat Thore Eithun Helland i Huseiernes Landsforbund i siste utgave av deres medlemsblad Hus & Bolig.

Eithun Helland mener lovverket er uklart for et slikt fellesskap som tomannsboliger er, og at det derfor lett kan bli konflikter.

Han møter stadig medlemmer som er i konflikt med den andre sameieren, og uenighetene er uavhengig av om huset er delt horisontalt eller vertikalt, eller hvor i landet huset ligger.

Uenige om lekkasjer og maling

Kranglene kan dreie seg om hvem som skal betale hvis det er vannlekkasje på den ene siden av huset og ikke den andre, om beboerne i andre etasje skal betale for drenering, konflikter rundt maling av huset, utbygging av kjeller eller loft og hvordan hagen skal disponeres.

- En tomannsbolig blir som en gordisk knute siden både sameierloven og eierseksjonsloven krever flertall i sameiermøtet. Med andre ord må begge sameierne være enige for at noe skal bli gjort, sier Eithun Helland.

Blir de ikke enige, må tvisten løses i forliksrådet eller tingretten om megling ikke er mulig på andre måter.

Begge skal dekke kostnader

Med mindre eiendommen ikke er seksjonert, er det eierseksjonsloven som gjelder mellom partene. Begge er da ansvarlig for vedlikehold av fellesareal på eiendommen, og begge skal dekke kostnader med å reparere en lekkasje på taket eller drenering rundt huset.

- Men den som har størst bolig må betale mer i felleskostnader om dette går frem av fordelingsnøkkelen, som vanligvis er sameiebrøken, sier Eithun Helland.

Siden utearealet i hovedsak er fellesareal, har begge rett til å bruke hele hagen på vanlig måte. Det er det ikke mange som er klar over, ifølge Huseiernes Landsforbund.

Men foreligger det spesifikke avtaler om bruksrett, kan det være verre å oppheve.

Ville bruke hele hagen

En fersk dom fra Oslo tingrett viser hvor langt konfliktnivået kan nå.

Her har uenigheter om bruksrett til fellesareal fått en av eierne til å saksøke den andre.

Saksøkerne bor i første etasje i en tomannsbolig i Oslo, og ønsket å benytte seg av hele den felles hagen, og ikke bare en halvpart slik det forelå en avtale om mellom tidligere eiere.

De mente eierne i andre etasje hadde fått tildelt en mer gunstig hageflekk enn dem selv.

Beboerne i annen etasje ville ikke godta dette, og viste til at avtalen var bindende. De mente hagefordelingen var noe de la stor vekt på ved boligkjøpet.

Retten mente at avtalen inngått av de tidligere eierne var bindende, og tydelig vedlagt i salgsprospektet til boligen.

Saksøkerne i første etasje tapte dermed saken, og må ut med 170.000 kroner i saksomkostninger.

Følg Aftenposten Bolig på Facebook