Gavepakke. Den nye tomtefesteloven som trådte i kraft 1. november er en gavepakke for advokatene. Det sier både advokater, takstmenn og eiendomsmeglere.Derfor er det all grunn til å søke råd hvis boligkjøpet gjelder en festet tomt. For boligkjøperne blir sjekkpunktene hvor stor festeavgiften er, når den skal reguleres og hva som skjer når festeavtalen utløper.- Takstene tar ofte ikke hensyn til om det er festetomt eller ikke, sier statsautorisert eiendomsmegler Christian Dreyer i In-Vest, styremedlem i Norges Eiendomsmeglerforbund.En leilighet med festeavtale som utløper om kort tid er det vanskelig å selge fordi usikkerheten er stor.Loven er uhyre komplisert, og etter en glohet politisk debatt er langt fra all usikkerhet ryddet av veien. Arbeiderpartipolitikeren Knut Storberget har lovet omkamp på flere punkter og vil ha saken opp i valgkampen. Det gjør ikke usikkerheten mindre.Eiere av kremtomter føler seg ranet, mens minstepensjonister har grått over kraftige økninger i festeavgifter og høye innløsningssummer.- Det er mye uklarhet, sier presidenten i Norges Takseringsforbund, Erik Larsen.- Selv mange takstmenn forstår ikke loven, sier han.Inntil et langt stykke ut på 1990-tallet ble det lagt liten vekt på om et hus sto på festet tomt eller ikke. Takstene skilte i liten grad mellom eiertomt og festetomt. Nå er folk langt mer på vakt, ifølge Larsen.- Loven må leses sammen med de gamle festekontraktene. Man må relatere dagens lov til årstallet kontrakten ble inngått, sier han.Alle venter at det skal komme en rekke rettssaker. Grunneiernes organisasjoner har hevdet at loven er i strid med Grunnlovens prinsipp om full erstatning.Og mens man venter på rettssakene, hersker usikkerheten mener flere aktører i eiendomsmarkedet.

Innløsningsrett

Mye av striden har stått om innløsning av festetomter og hva festeren skal betale for tomten.Stortinget vedtok en bestemmelse om 30 ganger festeavgiften. Men hvis partene ikke blir enige, kan det være 40 prosent av markedsprisen, med fradrag for festerens investeringer. For å bli enige om hva markedsverdien er, skal det holdes skjønn. Dermed blir det advokatmat.Som et alternativ til innløsning kan festeren velge å forlenge festeavtalen på samme vilkår som før.

Motstander

- Vi er generelt mot festetomter. Den som eier bebyggelsen bør også eie grunnen, sier Øivind A. Tandberg som er styreformann i Norges Eiendomsmeglerforbund.Han mener at festetomt eller ikke har betydd lite i boligmarkedet når det har vært 99 år lang festetid og lav leie. Men markedet har tatt høyde for det der hvor det har ligget reguleringer og usikkerhet inne.- Det er nok de grelleste ekseplene som har fått oppmerksomhet i debatten, sier Tandberg.

Skummelt

Borettslagene i OBOS fikk tilbud om å kjøpe tomtene sine fra Oslo kommune i 1986 og gjorde det. Nå er det sjelden at OBOS bygger på festetomter. Unntaket i nyere tid er ny bebyggelse på lokk over Gjøvikbanen på Etterstad/Vålerenga.Borettslaget fester "luften" over jernbanesporet og betaler 1,3 millioner kroner i året til NSB/Jernbaneverket. Det utgjør litt over 5000 kroner pr. leilighet. Avtalen løper i 99 år og leien oppjusteres hvert 10. år.- Det kan ellers være litt skummelt med festetomter. Vi har avstått fra å kjøpe en festekontrakt hvor vi ikke visste hva som vil skje, sier administrerende direktør Martin Mæland.