Livet på solsiden

Solveien må være verdens dyreste kjede - i hele 3,9 km ligger herskapshusene som blankpolerte perler på en snor. Så kalles den også Nordstrands smykke - og meglerne mener at veien er et av de tre enkleste stedene å selge mangemillionersvillaer i Oslo. De andre er Bygdøy og Gimle.

Vi ruller i gangfart nedover Solveien, Henrik Hisdal (28) peker og forklarer. Han er eiendomsmegler for Krogsveen avdeling Sæter på Nordstrand. Dette er veien med stor S, S for "Seier". Her bor blant andre forfatter Roy Jacobsen og hans mer Nasdaq-interesserte naboer: "Seierherrene". Dette er nasale "Nåårstran" på Nordstrand, der utsikten er overveldende, og penger og arv er avgjørende. - Det huset du ser taket på der, er på en måte en av perlene i området. Det ligger godt tilbaketrukket og er veldig ugenert. Det er ikke innsyn dit. Du ser ikke noen hage - ingenting, men villaen har panoramautsikt. Du kan se den store villaen fra sjøen, det kan være et poeng for kjøpere. Sammenlignet med andre boliger i området burde du få mellom 15 og 20 millioner. Den villaen rett over der, vil du få rundt 9 for. Det huset ved siden av, hadde en prisantydning på drøye 10. Og det neste der gikk for . . . - Høyre side, de med oddetall i slutten av nummeret, er gjerne den beste. Boligene ligger mer hengende over fjorden og har en vanvittig utsikt, forteller Henrik, mens vi fortsetter bortover.

Utsikt til penger.

Vann er et nøkkelord. Saltvann. For dette er utsyn hverken over en tilfeldig elv eller en flau innsjø. Ei heller et håpefullt fjordgløtt, men boliger som speiler seg forfengelig i Bunnefjorden, med lyse store stuer hvor sjø og salt ligger som en velduftende ange i veggene. Utsikten fra de enorme vinduene er som et nasjonalromantisk maleri. Og har man en hyggelig tomt, som det heter, ser man over til Nesodd-landet, Oslo-øyene og Holmenkollen.Solveien er et begrep, en merkevare og en adresse - og et juvelstrøk som stort sett bare eksisterer i litteraturen. Den strekker seg fra Kongsveien til Ljabruveien og ble anlagt i flere etapper og har hatt flere navn. Den eldste delen het Jomfru Andersens vei, etter eieren av Vestre Sæter gård. Hun anla veien i 1888. Nordligste delen og den mest "hete" etappen i dagens eiendomsmarked ble privat anlagt i 1890-årene. Selve navnet, Solveien, ble vedtatt i 1904 og brer seg over en åsrygg der solforholdene er ekstremt gode, derav veinavnet. - Det er solgt leiligheter her oppe til venstre for over 8 millioner, og det er rett og slett mye for en leilighet, konstaterer Henrik - og forteller at det finnes eksempler på at veien er en slags merkevare. - Det var en fyr her som fikk omadressert boligen sin til Solveien før den ble solgt, fordi den lå på et hjørne. Det økte verdien. Mellom 1910 og 1940 utviklet det seg tre sosiale skikt på Nordstrand, ifølge historieprofessor og Nordstrands-gutt Finn Erhard Johannessen. I boken "Utsikt over Nordstrands historie" skriver han at "Solveien med tilgrensende veier utviklet seg til det mest fasjonable boligområdet. Det ble et strøk for øvre middelklasse og vel så det.".

Mørke skyer.

Nordstrand og Solveien kan for den uinnvidde fortone seg som ren idyll. Det sies at beboerne har en sterk lokal tilhørighet, og at mange familier har bodd her i generasjoner. På Nordstrand har den økonomiske og den kulturelle kapitalen lenge gått hånd i hånd. Her fins ekte og riktige malerier, men bak fasaden, brunkremen, prydbuskene, søylene og silkeslipsene skjuler det seg flere steder et "himla liv", forteller flere Nordstrands-boere. - Det ligger mange konflikter og ulmer, særlig i denne veien. Det er så mye penger involvert i arveoppgjørene at familier splittes. Dermed har enkelte finansadvokater og aksjemeglere, som har erstattet grosserere, trelasthandlere og fabrikkeiere som bodde her i begynnelsen av 1900-tallet, overtatt tidligere konfliktfylte hjem. Forfatteren Roy Jacobsen (50) har bodd med familien i Solveien siden februar 1992. Huset ble kjøpt i en periode da markedet var på sitt laveste, og slumpetreff gjorde at det ble nettopp den adressen. - Det var en tilfeldighet. Jeg bodde i en leilighet på Ljan i periode på 80-tallet. Den lå ikke langt unna dette området, og jeg likte meg veldig godt. Det var en god blanding av å bo midt i byen og på landet, så det var egentlig primært Ljan jeg ville tilbake til. Men han fant ikke noe på Ljan den gangen, bare råtne oppusningsobjekter, men ville uansett bo i nærheten et eller annet sted. Ja, så det er jo liksom seierherren, da, kan du si, men den jævla utsikten som alle er så opptatt av, den gir jeg blaffen i. Når jeg skriver, kunne jeg like gjerne ha sett inn mot fjellet.

Rike raker.

Jacobsen forteller om en vei i et boligområde med litt flere flaggstenger enn vanlig og hvor det lever en masse barn. Veien er sterkt trafikkert, og han mener veien hadde vært stengt for lengst dersom den hadde ligget i Groruddalen, der han vokste opp. - Da hadde det vært politisk korrekt å stenge den. Her er det ukorrekt - folkene her er for rike. Det vil bare bli hetende "misbruk av posisjoner og makt" og at "rikinga greier å kjøpe seg fri også fra dette ubehaget". Han opplever ikke området som utpreget snobbete. - Folkene pranger med rikdommen sin, men på en riktig måte. Dette er ikke et harry strøk hvor folk snakker "easy" om penger. Selv har han hyggelige naboer, men synes hagene i veien er perverst velpleide, og ser ut som blomsterbed. - Ikke et "hårstrå" ligger feil. Det er jo bedre enn skillen til Øystein Hedstrøm. Det er ikke bustete, raggete hager bortover i Solveien, altså, sier han. Med 80 prosent naturtomt ser han med lett beundring på lappene i nabolaget. - Det er også ganske moro å se folk gå ut og rake løv 1. mai. Det er jo helligbrøde der jeg kommer ifra. Her er det ingen som bryr seg. Ingen vet egentlig hva det er - en meningsløs fridag, kanskje. For flagger gjør de jo hele året uansett, med noen vimpler som det står et navn på, som er helt uleselig i vinden. Jeg vet ikke om det er navnet på huset eller eiendommen eller hva det er, jeg. Kanskje det er navnet på veien?

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Flere bilder

Solveien på Norstrand i Oslo regnes blant de tre beste adressene i byen - millonvillaer selges like lett her som på Gimle og Bygdøy. FOTO: SIGNE DONS

Mellom 1910 og 1940 utviklet det seg tre sosiale sjikt på Nordstrand. Solveien ble det mest fasjonable strøket bebodd av grosserere, trelasthandlere og fabrikkeiere. FOTO: SIGNE DONS

Siste nytt