De trives på sin grønne bit av Oslo. Bakkehaugen gård på Tåsen er i bruk som både barnehage, ungdomshjem, lagerlokale for teaterkostymer og rekvisitter. På låven er det verksteder og restaureringsatelier.Tidligere var låven lagerlokale for Oslo Bymuseum, og det er Oslo kommune som eier den tidligere prestegården. Hit kom forresten legpredikanten Hans Nielsen Hauge i 1811, nedbrutt etter mange lange fengselsopphold. Det var barkebrødtider, og han begynte å dyrke korn og poteter og ordnet hjelp til de fattige. Her holdt han også sin bryllupsfest noen år senere.Møbeltapetserer Kristin Tandberg-Johansen jobber for både firmaer og privatpersoner, og like gjerne med 1700-tallet som med 2005. Nærmere bestemt omstopping og omtrekking av eldre sittemøbler, eller omtrekking av nye. Dessuten lager hun puffer, puter og sengegavler etter kundens ønske. Og hun har mer enn nok å gjøre. Blant annet har hun fiffet opp stolene og sofaene i en av salene i Regjeringens representasjonslokaler - og dresset opp den amerikanske ambassadørboligen.- Men ellers er det helst vanlige folk som kommer hit, med alt fra hyttemøbler til IKEA-sofaer. Visst er det dyrt å trekke om møbler, men jeg skal si vi jobber mye for hver krone! sier møbeltapetsereren. Hun selger også stoffer. Det er ofte stoffet som gjør at det koster. - Men det som koster mest, er det man ikke ser. Slikt som omstopping med fjærer. Kundene blir glade hvis de får høre at de slipper å stoppe om sine eldre møbler. På 20 år gamle sofaer holder det for eksempel som regel å bytte innmat i putene, sier Tandberg-Johansen.Hun og hennes mann, møbelrestaurerer Flemming Steen Nielsen, startet firmaet sammen for 15 år siden, før han ble driftansvarlig på Akershus slott. Nå hender det at hun jobber sammen med sin fjerne slektning, møbelreparatør Torgeir Sand. Hun gir ny drakt til stoler han har stelt i stand ellers.

Spaserstokker og brukne ben.

Sand har drevet på i halvannet år, siden han kom hjem fra England, nyutdannet innen restaurering av antikke møbler. Og gamle malerteknikker. Nå har han akkurat sendt fra seg 15 rokokkostoler fra 1700-tallet, som var inne til overhaling. De ble forsterket, renset og polert, og Kristin utstyrte dem med nytrukne seter i gobelin. - Slike stoler har en tendens til å bli vaklevorne, og må limes. Med gammeldagse limtyper på gammeldags vis. Hvis man bruker moderne lim, sitter delene så godt fast at de ikke vil løsne når man vil ta dem fra hverandre igjen, og det kan fort bli nødvendig. Dessuten kan møbelet sprekke på andre steder. Nyere møbler kan selvsagt limes med moderne lim, sier eksperten.Han har ofte 1900-talls møbler inne til reparasjon - eller forandring. - Antikviteteter skal man selvfølgelig ikke endre på i det hele tatt, men det hender jeg gjør forandringer på eldre møbler. Hadde nylig noen spisestoler som skulle få høyere rygg. Og en kommode som skulle flytte med familien til et annet hus, men var for dyp til å stå på den tiltenkte plassen i gangen der. Den måtte slankes! Det var et spesielt oppdrag, jeg klødde meg i hodet, og fikk det ordnet. Kunden ble fornøyd, forteller Sand.Ellers går det mye i brukne ben, samt "forsikringssaker": vannskader og brannskader. Mange møbler blir nesten som nye og får en dypere glød etter at Sand har gitt dem overflatebehandling med fransk polering, voks, lakk eller maling. Han får inn en del lutede møbler, som jo er gått aldeles av moten, og pusser, sparkler, maler eller lakkerer, eventuelt patinerer eller laserer dem. - En eldre, profilert herre i byen kommer forresten hit med spaserstokkene sine og får reparert slitasjeskader på dem. Det lønner seg nok ikke, men han er glad i stokkene sine og vil ikke bytte dem ut. Jeg synes det er hyggelig, sier reparatør Sand.I RestaureringsAtelieret ved siden av holder malerikonservator Janne Bakken til. Hun får orden på hullete og skitne bilder; limer og kitter revnede lerreter, retusjerer skader og restaurerer malte deler på skap, både for institusjoner, museer og private.

Forvandler og lapper.

- Jeg får ofte inn malerier som har falt i gulvet og revnet etter at snoren har røket. Tre ganger nå har jeg reparert malerier som har falt ned på en lysestake. Det er et omfattende arbeid, og jeg må blande farger nøyaktig slik at forskjellen mellom gammel og ny maling ikke synes, forteller hun. Janne Bakken arbeidet i mange år hos Riksantikvaren, og var en av de første med utdannelse fra en offentlig instans som startet på privat basis, i 1975. Hun har mer enn nok å gjøre. - Det er en morsom jobb! Jeg gleder meg til hver dag, og holder gjerne på med tre-fire ting samtidig for å få variasjon i hverdagen, sier hun. På bordet under henne skifter et maleri farge i en grad som er forbausende høy. Hun renser en bit som var helt gul av tobakksrøyk og nå fremstår som frisk og lys i en annen fargeskala. Hun behersker tydeligvis forvandlingens kunst som en annen Magica von Tryll.