Nordmenn er svært politisk korrekte i sitt forhold til andre kulturer, men få av oss ønsker å følge opp i praksis, viser en undersøkelse foretatt av Prognosesenteret.
I sin ferske rapport "Future Living" spurte Prognosesenteret 2000 nordmenn hvordan de bor og ønsker å bo i fremtiden. Deltakerne i undersøkelsen skulle blant annet krysse av hvor enige de var i flere påstander om hvordan de liker å bo, blant annet med tanke på forhold til naboer, tetthet i bebyggelsen, også videre.
To av påstandene som skulle tas stilling til, var "Jeg trives best i flerkulturelle miljøer" og "Innvandrere bør bomessig integreres best mulig blant etniske nordmenn."
Over halvparten av de spurte var helt enig i den andre påstanden, men bare to av ti svarte at de trives best i flerkulturelle miljøer.
Tosidighet
- Jeg synes ikke dette er overraskende, men jeg får en vekker når jeg ser sånt. Det morsomme her er den norske tosidigheten - vi svarer så politisk riktig at "selvfølgelig skal de integreres med oss", men ikke i min bakgård, som amerikanerne sier, sier trendanalytiker og sosialantropolog Gunn-Helen Øye ved Prognosesenteret til forbruker.no.
Hun synes også at andelen som svarer at innvandrere bomessig bør integreres er overraskende lav.
- Folk er ikke rasistiske, men vi har altså ikke kommet lenger, enda vi har hatt innvandring til landet siden 60-tallet, og mange nå er tredjegenerasjons innvandrere, sier Øye.
Skepsis i sør
Ifølge undersøkelsen er det folk under 30 som sier de trives best i flerkulturelle miljøer. Her svarer 25 prosent at de er enige i påstanden, mens 40 prosent er nøytrale. Aldersgruppen 30-39 år er mest skeptiske - her svarer 38 prosent at de er uenige i påstanden.
Folk på Sørlandet er mest uenige i påstanden (45 prosent uenige), mens folk på Vestlandet er mest enige (23 prosent). I Oslo-regionen er 21 prosent enige i påstanden, mens 38 prosent er uenige.
Det er de med lavest inntekt som er mest positive til flerkulturelle miljøer. I inntektsgruppen under 200.000 kroner svarer 25 prosent at de er enige i påstanden, og andelen faller med stigende inntekt. I den høyeste inntektsgruppen - over 800.000 kroner - svarer over halvparten at de er uenige i påstanden, mens 11 prosent sier de er enige.
