Gulskogen gård ligger ved Drammenselven, rett ved Drammen sentrum. - Tidligere lå det lystgårder på begge sider av Drammenselven, forklarer sjefkonservator Einar Sørensen ved Drammens Museum. Museet eier og forvalter i dag Gulskogen gård.Det var de mest velstående som etablerte steder langs elven på 1600-tallet, forteller han. På den tiden lå den største utskipningshavnen i Sør-Norge her, og det var velstand i Drammen.Navnet Gulskogen er gammelt. Bonden Hans Hansen, som eide gården før familien Arbo overtok, brukte navnet "Gulskoven" før gården ble malt i noe som kunne ligne på en gulfarge. Einar Sørensen tror navnet henspiller på gylden skog.

Fint på landet.

Gården ble kjøpt på auksjon av kjøpmann Peter Nicolai Arbo og Anne Cathrine Collett i 1794. De gikk straks i gang med å bygge om hovedhuset til en landvilla i palladiansk klassisisme - landboligen var for lengst blitt mote for overklassen i Europa. Her skulle det gode sommerlivet leves og selskapelighet utfoldes!Planløsningen er typisk for lystgårdene: Inngang til forstue med trapp til annen etasje og dør videre til hagestuen med utgang til hagen i midtaksen. På hver side en romslig stue, og i annen etasje soverom.

Kinesisk og kongelig.

Lystgårdsstemningen ble understreket ved at stuene fikk et lysegrønt, kinesisk tapet. Det hadde byggherren kjøpt på auksjon i Danmark. - Peter Nicolai Arbo var en kløpper til å handle på auksjon, smiler Einar Sørensen. Tapetet har visstnok hengt i et av rommene til enkedronning Juliane Marie på Nykøbing slott.Den nye hovedbygningen på Gulskogen ble oppført med pussete murhus i Europa som forbilde. Det ble etterlignet med forseggjort kledning av tre. I første etasje imiteres synlig murverk, med avlange "sten" lagt i forband og "kvadersten" rundt dør- og vindusåpninger i midtpartiet.Underetasjene på tidens murbygninger var gjerne oppført i grove stenblokker, rusticamur. I annen etasje fremstår trefasaden "glattpusset", oppdelt med joniske pilastre som bærer et bjelkelag under gesimsen. Vinduene fikk en klassisistisk omramning. - De malte blindvinduene på hver side av inngangs- og hagedøren forteller at huset opprinnelig hadde "engelske" skyvevinduer - ikke akkurat egnet for vinterbruk, sier Einar Sørensen.

Illusjonsmalt fasade.

Fasaden gir inntrykk av at annen etasje er den viktigste, på tross av at de viktige rommene ligger i første. Sørensen forteller også at fasadene opprinnelig antagelig var illusjonsmalt. - Med sandstensimitasjonene fremhevet med dekormaling må det ha vært et staselig syn! Det er viktig å få med at Gulskogen frem til 1861 hadde en sidebygning mot øst, sier han. - Den var i utmurt bindingsverk og rommet hagestue, veksthus og gartnerbolig. Anlegget fremsto da som trefløyet med en forplass. Da sidefløyen ble revet, ble hovedhuset i stedet tilbygget spisestue og bibliotek.

Praktfull hage.

Hageanlegget var en minst like viktig del av et lystgårdsanlegg som selve huset. Nedre del av eiendommen ble derfor gjort om til en tidsriktig landskapspark på 32 mål. Den ble anlagt etter mønster fra parkene i 1700-tallets Europa. Parken regnes i dag som en av landets best bevarte fra denne tiden, med nøttelund, dammer, prydparterrer og en langsgående kanal med hvitmalte, romantiske broer.- Norges eneste bevarte labyrint av lindetrær finnes også her, sier konservatoren. En vakker og høyreist lindeallé på 265 meter løper parallelt med elven - her er det godt å vandre!- Hageanlegget har beholdt tilnærmet samme utstrekning som på slutten av 1700-tallet, bare to meter er kuttet mot broen, sier han. - Prydbeplantningene holdes også i hevd. Valg av planter varierer fra år til år. Dessverre kan valget bli litt prosaisk og knyttet til budsjetter og leverandørens tilbud og utvalg, legger Sørensen til. Ikke ulikt eldre tider! Peter Nicolai Arbos kone tok med avleggere fra Danmark, og ekteparet ville sikkert verdsatt dagens praksis.

Eiere i Danmark.

Ekteparet Arbo kjøpte allerede i 1803-04 Aldershvile Gods i Danmark, og den store innvielsesfesten 4. juni 1804 ble en avskjedsfest, da de samme høst flyttet til Danmark.Men da byggherrens fattige slektninger flyttet inn i 1828, ble Gulskogen gjort om til helårsbolig. Deres sønn, overlærer ved latinskolen Christian Fredrik Arbo og hustru Marie Christiane Rosen, arvet etter hvert gården. Gulskogen ble så bolig for maleren Nicolai Arbo (1831-92) - i hagestuen henger en samling av hans malerier. Senere bodde arkitekt Christian Fredrik Arbo (1876-1951) her. Han fikk tegnet og oppført den staselige porten og gjerdet, basert på et eldre prospekt. Tekstilkunstneren Ingeborg Arbo og hennes bror dr. Johannes Arbo eide Gulskogen gård frem til den ble gjort om til stiftelse i 1959. Etter en omfattende restaurering ble gården endelig åpnet for publikum i 1972.Gulskogen gård er et populært utfluktssted for drammenserne, forteller Einar Sørensen. Hit kommer småbarnsfamilier i helgene, skoleklasser på ukedagene og nyslåtte bryllupspar når bilder skal tas i vakre omgivelser. I helgene er kafeen i sidebygningen åpen. Stolte påfugler spankulerer tradisjonen tro fritt rundt i anlegget og bidrar til at stedet er et perfekt mål for en picnic med familie og venner.KILDER: "Gulskogen og landlivets gullalder", red. Einar Sørensen, Drammens Museum, 2004,
"Gulskogen gård. Et populært utfartssted", Kari Flaata Halling, Norsk Hage Tidend 9/2005.