- Jeg er tegner, det er det jeg gjør, uansett hvor jeg befinner meg. Jeg kan sitte på en kafé i ly av en samtale og skisse, bare la pennen gå i en slags automatskrift. Eller "stream of consciousness-teknikk", om du vil. Det er i alle fall ikke pekekunst, som kan forklares, diskuteres og forstås, sier Chris Reddy.Han sitter på knærne i en låve i Maridalen og blar seg gjennom en bunke med eksploderende fargetrykk, alt sammen innskannede tegninger som er fargelagt i computer. En arbeidsform som passer fint for en kunstner som ikke har hatt eget atelier før denne låven i Maridalen dukket opp i sommer.- Var det plassmangelen som ga deg ideen til å få vevet opp billedtepper i India?- Nei, den går tilbake til min fascinasjon for orientalske tepper. Det er en flere tusen år gammel billedtradisjon, der motivet speiles i fire retninger, noe som gir en kaleidoskopisk effekt. Det kler mine tegninger godt, selv om de er temmelig fjerne fra persernes blomster- og dyremotiver, som liksom skulle bringe naturen inn i palassene. Jeg forsøker vel snarere å bringe det urbane inn i de borgerlige miljøene, sier Reddy med et smil.

Primal ornamentikk.

Ikke minst med tanke på ungdomstiden på 80-tallet, da han raste rundt nattetid med sprayboks før han kom inn på Kunstakademiet og ble "ordentlig" kunstner. Men grunnen var allerede lagt for det primale uttrykket; den svarte, tydelige streken og de sterke fargene mot hverandre.- Jeg liker den grafiske flatheten, synes den virker sterk og energisk. Den tåler også overgangen til teppe; bildene beholder mye av det samme sterke uttrykket, samtidig som teppet er mykt, behagelig og sanselig. Du kan legge deg på et teppe, grave fingrene ned i det, stirre deg nærsynt på tegningene. De er jo abstrakte nok til at man selv kan dikte videre på dem.- Tegningene dine virker også inspirert av oldtidens ornamentikk, både den orientalske og den latinamerikanske? - Jeg liker ting som er så gamle at de ikke umiddelbart kan forstås. Det blir så konkret, samtidig som det er veldig abstrakt. Dessuten er jeg halvt inder. Dét kan være en annen grunn til at jeg føler meg hjemme i det dekorative og fargesterke.

Made in India.

Da jeg var 10 år, tok min indiske far meg med på en dannelsesreise til India. Jeg så jo Taj Mahal og andre flotte palasser, men det mest fascinerende for meg var arbeidsfolkene i de skitne, fattige gatene. Der satt de og gjorde verden vakrere, med noe veldig smått og tidkrevende på store flater. Det bare traff meg, sier Chris Reddy.Han synes også teppekunst altfor lenge har vært en undervurdert utsmykning, i alle fall den ornamentale, repetitive og speilende tradisjonen som er typisk for det orientalske.Men i India har han ikke vært siden. Computeren tar seg av både skanning og langdistansekommunikasjon.- I fjor høst begynte jeg å lete meg frem og fant en liten produsent i den hellige byen Varanasi. De første teppene kom i juli, noe større enn jeg hadde beregnet. Men det er jo en misforståelse man kan leve med, sier Reddy. Han er mest opptatt av håndverket og fargegjengivelsene. Han har tross alt et 100-tall tegninger liggende, ferdig skannet og klare til å fly.