–Kommer det som en naturlig protest mot stål og betong, pleksi og annen plast – fordi pendelen alltid svinger fra det ene til det andre? Eller kommer det kun som et naturlig pluss til de harde, glatte overflatene som har hersket i flere år?

Svaret er begge deler, vil vi tro.

–I 60-årene hadde vi mye treverk i norsk arkitektur. Det var lett tilgjengelig, og det var ikke mange andre moderne materialer å få tak i. I senere år har vi vært plaget av at det er så mye kunstmateriale å velge blant. Nå er treverket tilbake fordi det er fornybart og passer som hånd i hanske til dagens miljøkrav. Det er kommet for å bli. Det forskes mye på treverk. Vi bruker mer massivt tre, og fabrikkene går nå lenger i å utvikle treverket før det selges; det har vært altfor mye dårlig tre i norske byggeprosjekter, sier sivilarkitekt Stein Halvorsen.

Vedlikeholdsfritt.

Det offentlige har ofte villet unngå treverk i sine bygninger på grunn av vedlikeholdsarbeidet. Nå rettes søkelyset mot vedlikeholdsfrie treslag, som gråner naturlig slik seterbuer og båtnaust har gjort i århundrer. Treverket må være tett, ikke komme fra hurtigvoksende plantefelt med gran.

–Da vi fant frem til egnede treslag, fikk trebygningen en renessanse. På Røros produseres nå høytvoksende furu, like holdbar som sibirsk lerk, og løvtrær som osp og eik er det blitt mye mer av. Men vi ligger langt etter når det gjelder moderne skogbruk. Eik er et glimrende byggemateriale og velegnet til interiør. Når treet blir grått, er det bare fint. Etterhvert er det blitt en kultur for dette synspunktet også blant folk flest, ikke bare blant arkitekter. Det har møtt motstand fordi treverk ikke gråner likt samtidig og derfor blir litt skjoldete. Et knep er å sette huset inn med jernvitriol, sier arkitekten.

Hans firma er kjent og prisbelønnet for trebygninger som Sametinget, rådhuset i Tana, Sal Haaken og flere eneboliger. Arkitektkontoret har nylig reist en svær bygning som utstillingsvindu for trevirke – for Viken Skog på Hønefoss. Selv bor Stein Halvorsen i den første trevillaen som hans læremester, nylig avdøde arkitekturprofessor Sverre Fehn, fikk bygget – Villa Schreiner fra 1963.

Sunnere hus.

–Bruken av tre i interiør gir varme til rommet og har gode taktile egenskaper; det er behagelig å ta på et naturmateriale. Vi får sunnere hus fordi tre ikke slipper fra seg giftstoffer. Det er interessant at materialbruk og estetikk er en del av terapien ved den nye psykiatriske klinikken Viken Senter i Bardu, som vi nettopp har bygget i massivt tre med store vinduer for å tilføre alt vi kan av ytre kvaliteter. Tanken om det ekte og vakre som trivselsskapende står helt sentralt hos den private stiftelsen som driver senteret, forteller Stein Halvorsen.

Lyst tre.

På den toneangivende møbelmessen i Stockholm i februar var det mye lyst treverk å se. Ask, bjørk, furu, eik. Møblene er lettere og nettere enn på lenge. Elegante og finpolerte. Eller røffe og naturtro.

–Ja, jeg la merke til at det har dukket opp fine, sobre produksjoner i lyst heltre, og ble glad for det. Det hele kunne minne litt om god, gammel Scandinavian Design – en periode jeg alltid har vært fascinert av. Endel danske klassikere relanseres forresten nå i en flott kombinasjon av heltre og polstring, sier Steinar Hindenes, professor II ved Kunsthøyskolen i Bergen (KHiB).

–Det kan godt være at vi er forsynt av plaststøp og komposittmaterialer og at det er derfor naturmaterialer kommer sterkt inn i bildet. Det er også i tråd med miljøvennlig tankegang. Dessuten er en ny generasjon unge voksne kommet til, og de kan ha andre holdninger enn dem som har vært gjeldende. Nå kommer det lyse treverket fordi det mørke er miljøpolitisk ukorrekt. I Norge har vi økende løvtreskog, det vokser mer enn vi klarer å ta ut, og tre er et fornybart materiale, sier han.

Glad i tre.

Som møbeldesigner og interiørarkitekt røper han at han alltid har vært spesielt glad i tre, selv om han har drevet med alle slags materialer. –Bare lukten av tre – og å ta på det – gir en god følelse. Tre er mer levende enn stål og plast, selv om det er kuttet og bearbeidet. Det er stor forskjell på treslag. Bøk og ask er hardt og mykt på samme tid, og velegnet for møbler der svikten i treet kan være en funksjonsfaktor, også hvis man jobber i tynne dimensjoner. Dagens studenter er positive til å utforske mulighetene, sier Hindenes.

Han er nå spent på å se hva annetårs bachelorstudenter på møbeldesignlinjen ved KHiB vil frembringe på et spesialkurs i heltre som han er med på å arrangere. Det er knyttet opp til en designkonkurranse i forbindelse med Designers’ Saturday i september.