Ca. 80 kilo brukte glass forsvinner i en jafs i smelteovnen, hvor det eksploderer av heten. Alt skjer i høyt tempo når Tangrand gjør klart til neste dags produksjon. Smelteprosessen tar syv timer. Da er den flytende, rødglødende massen klar til bruk.
–Jeg lærte glassblåserkunsten hos designer Pertti Meriläinen og glassblåser Mikko Merikalio i Finland. Merikalio fikk en hel jernbanevogn med ukurant glass i slengen fra Tyskland, forteller han.
Glass og keramikk.
Selv forsynes Tangrand med brukt glass fra nærmiljøet i Flagstad kommune. Der har han og ektefellen, keramiker Åse Tangrand, etablert seg i Vikten, med utsikt mot storhavet. Han med Glasshytta, hun med Keramikktårnet.
–Vi samler inn syltetøyglass og flasker som ikke pantes. Resirkulering av glass gir billigere råstoff, men prosessen byr på en god del ekstraarbeid med å fjerne papir, sier Åse Tangrand. I begynnelsen trådde hele familien til når emballasjen skulle vaskes, men nå tar glassblåseren seg av dette alene.
–Ikke noe stort problem. Jeg setter glasset i kar med varmt vann, da slipper papiret lett. Etterpå flyttes tingene over i kasser for å lufttørke, sier han.
–Noen naboer er så omtenksomme at de kommer med renvaskede glass til oss, tilføyer hun. Dette er ikke det eneste lokale materialet som Tangrand benytter. Det går en åre med kvarts gjennom Lofoten, derfra henter han hvite steinbiter som legges inn i den glødende massen under blåsingen.
Det begynte med et eksperiment og utviklet seg til serien «Ishavsglass».
–Sammensetningen i emballasjeglass er tilpasset rytmen for maskinell masseproduksjon, derfor krever resirkulert glass at man jobber tilsvarende hurtig. Det er også noe annerledes i sitt vesen, som gjør det fint å manipulere mot eksperimentell glassblåsing, forteller han.
Hittil har ikke Tangrand lagt vekt på at kunstglasset skapes av resirkulert glass, men nå begynner han å bli mer bevisst valget. Han tror heller ikke at kundene alltid er klar over at de kjøper ting av resirkulert materiale, selv om de kan se forskjell i glassets lød. Han kjenner ikke til andre norske glasshytter som bruker resirkulert emballasje til kunstglass.
–For noen år siden hadde vi en hospitant, som hadde fått stipend for å utrede resirkulert glass i kunstsammenheng. Glasshytta i Vikten var den eneste hun fant, sier Tangrand.
