Bedrifter
Fortidsminneforeningens nettsider har samlet adresser til et lite utvalg bedrifter innen det norske kulturminnevernet.
Christiania Tapetverksted , Røed Gård, Moss: Har spesialisert seg på gjenopptrykking og rekonstruksjon av historiske tapeter.
Gjenbruket Dyrop og Larsen AS , Moss: Bygningsdeler; dører, vinduer, takstein, murstein og ovner.
Gamle Trehus og Bygningsdeler AS , Vøienvolden gård, Oslo: Gamle trehus og bygningsdeler fra omtrent alle stilperioder, foruten hengsler, beslag, dørvridere, panel og listverk.
Kulturhåndverkerne Stålegård, Brandbu: Lager og selger produkter I tre. Spesialist på vindus- og møbelrestaurering, og grinder.
Materialbanken AS , Røros: Spesialist på trevirke til restaurering av gamle bygninger.
Molo AS , Bærums Verk, Bærum: Bygningsvernbutikk med bredt utvalg.
Myhre Smie , Vest-Torpa: Kopierer og restaurering dørbeslag, lager låser og vippeklinker, og nye nøkler til gamle låser.
Else «Sprossa» Rønnevig , Lillesand: Bygningsverner, forfatter og statsstipendiat som driver allsidig rådgivning innen bygningsvern. Utvalg tapeter med gamle mønstre. Spesialist på bakerovner.
XL-BYGG Stiltre , Kongsberg: Bredt utvalg av lister og paneler tilpasset norsk byggeskikk. Kopierer listeprofiler.
Fortidsminne-foreningen
Frivillig organisasjon som arbeider for at vi skal ta vare på kulturminner og kulturmiljøer. Foreningen er basert på medlemskap. Den har lokalavdelinger over hele landet. Bygningsvernkonsulent Victoria Brands e-postadresse:
–Riksantikvaren får i alt 223 millioner kroner til sysselsettingstiltak. En overveiende del av dette skal gå til privateide kulturminner, opplyser avdelingsdirektør Janne Wilberg i Miljøverndepartementet.
Og departementet vil at tiltakene skal iverksettes raskt og ha umiddelbar effekt på sysselsettingen.
I tillegg til statlige og kommunale kulturminner av ymse slag skal altså 76 millioner kroner brukes til istandsetting og vedlikehold av fredede bygninger i privat eie. Dem er det ca. 2000 av. Som oppfølging av stortingsmeldingen Leve med kulturminner har Riksantikvaren gjennomgått alle og dokumentert tilstand og behovet for vedlikehold.
Like mange millioner er øremerket til brannsikring av kulturhistorisk verdifulle trehusmiljøer og kirker. Dermed er det bare å sette i gang. Alle pengene skal brukes opp i år.
–Vi får vår del av tiltakspakken gjennom Riksantikvaren, og i år får vi bedre uttelling enn vanlig, sier avdelingsleder Morten Stige hos Byantikvaren i Oslo.
–Søknadsfristen for tilskudd til restaurering av private, fredede og verneverdige bygg gikk ut i desember i fjor. Har du eksempler på hva som får tilskudd?
–Blindern studenthjem, som er en privat stiftelse, får to millioner kroner, og Sagene bad, som trenger et løft for å åpne igjen, får 3,5 millioner kroner.
Må på kurs.
Murere flest vet at kalk var det vanlige materialet både i mur og puss frem til mellomkrigstiden, men når det gjelder overflatebehandling, ser vi fortsatt mye dårlig materialbruk. Mange håndverkere har heller ikke nok kunnskaper til uten videre å gi seg i kast med gamle, verneverdige bygninger. Tilsvarende problemer står malere og snekkere overfor når de skal vedlikeholde kulturminner.
–Hva med kvalifiserte fagfolk?
–Det er vi også svært opptatt av. Vi har kontakt med endel solide firmaer som har erfaring med rehabilitering av eldre murgårder, men å skaffe håndverkere som har spesialisert seg på felter som fredede interiører, blir vanskeligere.
Samtidig gjør tiltakspakken det mer interessant for fagfolk å orientere seg mot eldre bebyggelse, og vi får en forflytning av interessen. Det krever tett oppfølging og kursing av håndverkere, og vi håper at endel midler kan gå den veien.
Vi har i lengre tid jobbet med å styrke basiskunnskapen om gamle bygg. Erfarne folk har solid grunnlag for raskere å kunne tilegne seg for eksempel materialkunnskap om mur og tre og prosesser som vindusrestaurering. Forøvrig kan mye kompenseres med god byggeledelse og erfarne håndverkere som kan veilede andre, sier Stige.
Han mener at det kan være aktuelt med kurs i blant annet vindusrestaurering for håndverkere og kurs i planlegging av kulturminnearbeid for arkitekter.
–Hvor går aldersgrensen for fredning av bygninger?
–Det er ingen aldersgrense for fredning. På Arkitekturmuseet hadde malingen knapt tørket. Men tyngdepunktet for bevaringsverdige objekter i Oslo er fra 1800-tallet til og med funksjonalismen, opplyser Stige.
Har lister over fagfolk
Trenger du kopi av gamle tapeter, beslag i gammel design, brukte dører, å restaurere stukkatur og murverk? Eller kort og godt råd og veiledning om bygningsvern? Da er Fortidsminneforeningen stedet.
Som bygningsvernkonsulent i foreningens avdeling Oslo og Akershus sitter Victoria Brand faktisk med lange lister over alt fra blikkenslagere, tømrere, møbeltapetserere og gipsmalere til tekniske konsulenter.
–Vi satser sterkt på bygningsvern og ønsker å orientere folk om hva som er mulig. De som står på listen ønsker å arbeide med gamle bygninger og gjenstander etter gamle tradisjoner, men du må selv bedømme kompetansen. Alle har erfaring med restaurering og kan vise til gode referanser, men er du i tvil om deres råd og synspunkter, bør du spørre flere fagfolk, understreker hun.
Avdelingen holder til på Vøienvolden gård på Sagene, hvor det også er utstilling av Norsk trearkitektur 1650–1930, murbyen Kristiania 1850–1900, gamle bygningsdeler med dørvridere og beslag, og gammelt listverk og historiske farger.
–Det er spesielt to ting folk ofte er opptatt av: Restaurering av vinduer, og spørsmål om forpliktelser hvis huset er fredet eller verneverdig. Min jobb er å forklare at det lønner seg å ta vare på og restaurere gamle vinduer, informere om fagfolk som har erfaring med slike jobber, og gi gode råd om kulturminnevern i praksis, forteller hun.
Mens Victoria Brand viser Aftenposten utstillingen i en sidebygning, får daglig leder Gro Røde telefon fra en snekker. Nettopp en mann som har spesialisert seg på restaurering av vinduer og er interessert i oppdrag. Han blir strålende glad over utsikten til å få en håndverksmessig vurdering for eventuelt å komme på avdelingens «håndverkerliste».
Fortidsminneforeningen arrangerer kurs hvor også privatpersoner kan delta. På den store Bygningsverndagen, som er et årlig arrangement på Kulturminnedagen i september, kan publikum møte fagfolk og stille spørsmål. Foreningens 12 hefter i Gode råd om-serien er myntet på alle som vil vite mer om praktisk kulturminnevern. Hovedfokuset er på praktisk vern av bygninger, men nylig er også et hefte om gamle hager blitt lansert.
–Har du tips om støtteordninger?
–Eier du en fredet eller vernet eiendom, har du forpliktelser overfor Byantikvaren i Oslo eller fylkeskonservator, og du har også muligheter til å få tilskudd. Du kan få penger til utgifter som kommer på toppen av vanlig vedlikehold, som til spesielle utgifter og utfordringer som bruk av riktig materiale og spesialkompetanse, opplyser Victoria Brand.
