HJEMME
Ina Aspestrand
Yrke: Driver PUG a/s – nettbutikk med økodesign som spesialitet. pug-store.com
Familie: Mann og fire barn fra 10 – 20 år, en hund og to katter.
Bor: 500 m2 villa fra 1920 i nybarokk stil + anneks, rotebod, drivhus og dukkestue
–Du tar av til høyre ved Liertoppen, og så kjører du bare nedover og nedover, helt til du kommer til bunnen, egentlig, forklarer Ina Aspestrand over telefonen der vi en vakker vårdag freser retning Drammen for å hilse på damen bak Pug–store.com; en av Norges hippeste økobutikker på nettet. Og ja, vi hadde faktisk ventet oss noe litt lappeteppe-aktig, der inne i Saueveien. Noe med kraftige sømmer i barken og en krokete eplehage i forgrunnen. I alle fall ikke en nybarokk grosserer-villa med Versailles-symmetrisk hage og sort smijernsport rett i utkanten av Lierbyen. –Ja, du må virkelig unnskylde, men vi blir jo aldri ferdig, det er alltid noe som skjer, noe som kastes opp. Men dette er livet vårt, vi elsker det, bedyrer fru Aspestrand, som kjemper om plassen i døråpningen med den menneskekjære og hoppeglade Landseer Bianca. Men vi kommer da innenfor uten å velte og takket være en visstnok voldsom ryddesjau, ser alt ut til å være ekstremt på stell inne i det romslige huset. Men husfruen insisterer på uferdige detaljer, og da ser vi jo at dørhåndtaket henger slapt ned der, at tapeten i spisestuen ser flatere ut enn den i stuen, at en av de 100 år gamle lysbryterne i messing mangler en knapp.
Adjø kontroll.
–Sånn holder vi på, vet du. Henger oss opp i de små detaljene og prøver å være trofast mot den opprinnelige sjelen i huset. Det er noe med mykheten i et gammelt hus som ikke kan gjenskapes industrielt. Blant annet derfor er vi religiøst opptatt av gjenbruk. ALT blir tatt vare på. Selv gamle spikere retter vi ut og sorterer etter størrelse. Det blir ganske mye dritt, så det er godt vi har solid med oppbevaringsplass. «Vi» er hun og mannen, petroingeniøren Stig, som kjøpte huset som oppussingsobjekt før Ina kom inn i hans liv med tre barn for 12 år siden. Sammen har de datteren Sunniva, som nå er 10 år, hunden Bianca på 2 og kattene Pepsi og Whiska på syv og åtte. –Jeg har gitt opp det der med kontroll, og det sier ikke så rent lite når det gjelder meg. Jeg er utdannet bygningsingeniør og hadde en utrolig spennende jobb som utviklingsdirektør i Håg da jeg bestemte meg for å hoppe av for fem år siden. Si opp jobben og starte for meg selv med noe jeg brenner for, kanskje gjøre en forskjell, om ikke annet i det små. Jeg hadde heller ingenting imot å slippe maset med fjernstyringen av familielivet. Det var mye logistikk, for å si det mildt.
Gammel glory.
Nå sitter Ina Aspestrand bak skrivebordet i stuen, der hun ordner alt fra dysfunksjonelle telefoner til bestillinger av bambuskrakker og hippe søppelposer av gamle reklameplakater. Hvis hun ikke går over i annekset, der hun kan male seg frem til nye, blå dybder i all stillhet. Eller ut i hagen, der hun trives noe helt lidenskapelig. –Lier kalles jo Nordens Provence fordi vekstforholdene er helt spesielle, det er en sjeldent bred og lun dal, og jordsmonnet er spesielt, på grunn av gamle morener. Det er til og med fasaner her, de bor inne i krattet, helt frivillig. Vi har ikke satt dem ut, slik noen tror. –Men kanskje de som bygget huset i sin tid, holdt seg med fasaner? –Hvem vet. Det var i alle fall litt av en type, så vidt jeg forstår. Denne eiendommen ble skilt ut fra den gamle skyss stasjonen i Lier og baker Sørum, han som i sin tid startet Bakers–kjeden, bygget denne villaen i 1920. Selv i hallen var det påfugler på tapeten da vi hadde skrellet av diverse lag fra 70–tallet. Etter mange undersøkelser, fant vi ut at det var en original Sanderson. Men den lages ikke lenger, så vi lever godt med fuktskadene, spikerhullene og lysflekkene. Det er jo det som er så fantastisk med en sånn gammel tapet, den tåler det!
Hjemmebakst.
Respekten for det som har vært, gjennomsyrer den romslige villaen. Gamle skapdører med profiler har sluppet frem bak glatte industridører. Fargetonene i annen etasje er fremstilt av linolje og de matte nyansene fra rom til rom er besørget med mer eller mindre svart og blått i den naturfargede basen. Slik skapes en bokstavelig talt naturlig variasjon fra rom til rom. Alt av det faste interiøret er strippet ned til opprinnelsen og restaurert etter beste evne – og den er ikke så rent liten. –Inventaret finner vi på auksjoner eller på nettet. Og i spesielle tilfelle allierer vi oss med en møbelsnekker som lager ting etter gamle modeller. Det viktigste for oss er vel å ta vare på gamle ting, ikke at det skal passe så veldig. Og så må det være plass til liv; unger, venner, dyr og planter. Og jo mer vi graver oss ned til det som engang var, jo nærmere kommer vi den fantastisk gode stemningen dette huset bærer på, sier Ina Aspestrand. Det tror vi på. Baker Sørum henger jo i veggene. Og alle vet at hjemmebakst er stemningsskaper nr. 1.
