• I begynnelsen var Geir Dyrnes og Marie Olaussen skeptiske til grønnfargen i stuen, men nå synes de den er topp. Maren på to år later også til å trives.

    FOTO: KATRINE NORDLI

Fattighus ble drømmehus

Se resultatet etter fire år med oppussing og nesten fem millioner kroner senere.

I 2004 var Marie Olaussen ung nyhetsjournalist i lokalavisen Jarlsberg og hadde fått snusen i en god sak. Det gamle fattighuset i Holmestrand sentrum skulle selges, og ryktene sa at kommunen var så lystne på å bli kvitt det at de ville la det gå for den symbolske summen av én krone. Olaussen ringte rundt til byens eiendomsutviklere, men den ene var mer negativ enn den andre. «Riv hele dritten», var gjennomgangstonen fra dem som jobbet med eiendom i Holmestrand. Men det ville ikke Olaussen være med på.

–Jeg husker jeg tenkte at hvis ingen andre ville ha det, så fikk jeg ta det selv, sier Olaussen.

Han bygger hus av hele trær

Fattighuset slik det så ut da Marie Olaussen kjøpte huset for 1 krone. FOTO: KATRINE NORDLI

Slik så «Fattighuset» ut etter all oppussingen. FOTO: KATRINE NORDLI

FOTO: Katrine Nordli

600 kvadrat.

Og som tenkt, så gjort. Sammen med ektemannen Geir Dyrnæs punget hun ut én krone og ble den stolte eier av et hus på nesten 600 kvadratmeter – som var i ferd med å råtne fullstendig opp.

–Det er kanskje første og eneste gang det har vært applaus over en avgjørelse i kommunestyresalen i Holmestrand. Kommunestyret var oppriktig lettet over å bli kvitt det, sier Olaussen.

Byggingen av fattighuset i Holmestrand sentrum ble påbegynt i 1762. I 1828 fikk huset sin annenetasje og sannsynligvis den kledningen det har i dag. Gjennom årene har det fungert som fattighus, kolerasykehus og gamlehjem. Da det ble lagt ut for salg, var det i særdeles dårlig stand. Det hadde stått tomt i ett år, og kattene i gata hadde tatt det i bruk som fritidsklubb. I ett av rommene lå det et metertykt dekke med brev og gamle papirer. På kjøkkenet sto det en halvfull kjele med grøt, og i hjørnene lå det døde mus. Kommunen kjørte bort hele ni lastebillass med søppel før Geir og Marie kunne starte oppussingen.

Det blir mer skatt på hus og hytte

Mens hans eget rom pusses opp, bor Markus (15) på gjesterommet. FOTO: KATRINE NORDLI

FOTO: Katrine Nordli

Skeptiske.

Før avgjørelsen om huskjøpet ble tatt, vurderte tre ulike sakkyndige husets tilstand.

–Vi visste at det var i dårlig stand, men vi visste ikke hvor ille det var. Derfor vurderte vi tilstandsrapporten fra Riksantikvaren, samt rapporter fra en vanlig takstmann og en ekspert på sopp og råte. Innholdet i rapportene var så sprikende at man ikke skulle tro de snakket om det samme huset, sier Dyrnæs.

Han legger ikke skjul på at mange var skeptiske og advarte dem mot å kjøpe den gamle rønna. Men så var det dét at noen måtte jo gjøre det. Det at Olaussen hadde vokst opp i Holmestrand, med en farmor som var nærmeste nabo til fattighuset og oldeforeldre og tippoldeforeldre som en gang var fattighusbestyrere, gjorde avgjørelsen enda enklere.

Maren (2) på oppusset soverom. FOTO: KATRINE NORDLI

FOTO: Nordli Katrine

De som tror det å kjøpe et hus til én krone er en sabla god deal, må tro om igjen. Med huskjøpet fulgte det nemlig nesten fire år med omfattende restaurerings- og oppussingsarbeid. Ekteparet har bodd flere år på hybel i Holmestrand og brukt over 3000 arbeidstimer og snart 5 millioner kroner på å sette huset i stand. Og de har helt glemt hvordan det var å ha andre hobbyer enn oppussing.

–Jeg husker jeg ble spurt for en stund tilbake hva jeg drev med utenom å jobbe og å pusse opp huset. Jeg fikk helt jernteppe. Jeg kunne ikke huske hva jeg pleide å drive med før, eller hvordan jeg fylte ettermiddagene da livet ikke besto av sparkel og maling, ler Olaussen.

Ekteparet gikk i den vanligste av alle oppussingsfeller: Å tro at ting tar kortere tid enn de faktisk gjør.

–Det ble en litt seig innspurt. Vi trodde det ville være klart til innflytting i november i forfjor, men vi flyttet først inn i mai i fjor, og da var det bare ett av rommene som var ferdig. Vi har aldri angret på at vi gjøv løs på dette prosjektet, men det har hendt det har kostet mer enn det har smakt, innrømmer Olaussen.

Dette huset er bygget inn i fjellsiden

De fleste tingene i huset er gamle. Men denne gyngehesten er kjøpt på den danske nettsiden Lauritz.com.FOTO: KATRINE NORDLI

FOTO: Katrine Nordli

Fredede farger.

Det at fattighuset er fredet, gjorde at bestemte hensyn måtte tas under oppussingsarbeidet. Geir og Marie brukte mindre tid på å diskutere fargevalg – men vesentlig mer tid på å finne ut akkurat hvordan alt hadde vært, slik at huset kunne tilbakeføres til slik det opprinnelig så ut.

–Huset er fredet både innvendig og utvendig, og det betyr at det ikke er anledning til å gjøre store forandringer. Også fargene på veggene skal være slik de opprinnelig var. Endel av fargene er målt med laser, slik at vi fikk akkurat de fargene vi ville ha, forteller Dyrnæs.

–Jeg husker vi rev av koreapanelet i stuen og var skikkelig spent på hva som var under. Skuffelsen var stor da vi skjønte at vi måtte belage oss på en grønn stue. Men nå synes jeg grønnfargen er super, sier Olaussen.

Resikulerer sykkelen

Heldigvis for Olaussen og Dyrnæs godtok Kulturminnevernet det nye trappehuset til venstre, og dermed ble det plass til moderne bad, vaskerom og en romslig trapp.

FOTO: Nordli Katrine

Trappehus.

I dag bor familien i husets annen etasje. I første etasje er det to leiligheter. Den ene leies ut, mens den andre venter på at ekteparet skal trekke på seg malerbuksene og sette i gang med oppussing igjen. Opprinnelig var det bare ett bad i hele huset, og paret grublet lenge på hvordan de skulle klare å få lurt inn flere – og samtidig opprettholde den originale rominndelingen. Løsningen ble å bygge et moderne trappehus på den ene av husets kortsider, med plass til romslige bad og vaskerom.

Å finne fagfolk som vet å behandle et 250 år gammelt hus med respekt, var en utfordring. Det samme var det å finne riktig materiale. Det er nemlig ikke alle trevarehandlere som fører saktevoksende furu fra indre Telemark.

–Det har kostet tid og penger å pusse opp dette huset, og innimellom spøker vi med at fattighuset fortsatt er et betegnende navn, etter alle oppussingsutgiftene vi har hatt. Men det er verdt det, for vi vet at det vi bygger nå, vil vare de neste 250 årene, sier Dyrnæs.

Gamle hus har lange ganger. Mellom kjøkkenet og badet er det 18 meter.

FOTO: Nordli Katrine

Fattighuset i Holmestrand

Bygget med åtte rom i én etasje i 1762. Påbygd med en etasje og loft i 1828. Har vært fattighus, kolerasykehus, gamlehjem og kommunale boliger. Fredet etter Kulturminneloven i 2003, og fraflyttet året etter. Solgt av Holmestrand kommune for én krone i 2005. På nett: fattighuset.blogspot.com

Marie Olaussen og Geir Dyrnæs

Ekteparet bor her sammen med datteren Maren (2) og Geirs sønn Markus Noddeland Dyrnæs (15). Yrke: Marie er redaksjonssjef i Tønsbergs Blad, Geir jobber med byutvikling i Buskerud fylkes- kommune.

HAR DU PUSSET OPP?

Send oss bilder og noen linjer om prosjektet på aftenpostenbolig@aftenposten.no

Siste nytt