Les også:

Dagens lovgivning har nok en vesentlig del av skylden for det høye konfliktnivået, som bare advokatene tjener på, mener Nyquist. Forklaringen er at hverken kjøper eller selger har tilstrekkelige incentiver til å avklare boligens tilstand før salget.

I mars i fjor kom Takstlovutvalget med et forslag som skal øke bruken av tilstandsrapporter i bolighandelen, men foreløpig er lite skjedd og det kan ta tid før det skjer noe, ifølge Nyquist.

I dag er bruken av tilstandsrapport bare utbredt i enkelte deler av landet. I det store Oslo-markedet brukes nesten bare overfladiske verditakster, som ofte er fulle av forbehold.

Obligatorisk

Forslaget ligger til behandling i Justisdepartementet, og ifølge senior kommunikasjonsrådgiver Trond Øvstedal er de som kan si noe om fremdriften i saken på ferie.

Takstlovutvalget hadde nærmest norgesrekord i antall dissenser. Den største uenigheten gikk på hva som er det beste virkemiddelet for å få opp bruken av tilstandsrapporter, og om rapportene skal være frivillige eller obligatoriske.

- Vi synes at Takstlovutvalget gjorde det unødvendig vanskelig. Det enkleste vil være å gjøre tilstandsrapport obligatorisk, sier underdirektør Torgeir Øines i Forbrukerrådet.

En sanksjon for å droppe tilstandsrapport kunne så være å øke reklamasjonsfristen fra dagens 5 år til 10 år.

Det er forsikringsselskapet Help som har beregnet at det oppstår tvister i hvert fjerde boligsalg.

- Tvistene skyldes at en stor andel av eiendommene ikke svarer til kjøpers forventninger og at kjøper reklamerer over mangler. De typiske tvistene gjelder våtrom, sopp og råteskader, lekkasjer og dreneringsproblemer. Ifølge eierskifteforsikringsselskapene utgjør disse forholdene alene opp mot 75 prosent av tvistene, sier Nyquist.

Han sier at antall tvister er en belastning for rettsapparatet.

- Kjøpernes reklamasjoner gjelder ofte såkalte «skjulte feil» som de færreste selgere hadde faktisk kunnskap om. Samtidig har selger ved dagens lovgivning begrensede incentiver til å finne ut av eiendommens tilstand før salget. Hvis han skaffer informasjon om feil ved eiendommen før salget, må han opplyse kjøpere om dette og det vil normalt føre til en verdireduksjon. Selger velger heller eierskifteforsikring, sier Nyquist.

Undersøker ikke

Samtidig er kjøperne ofte i en situasjon hvor de ikke har anledning til å undersøke eiendommen grundig. De fleste kjøpere vet at hvis de foretar undersøkelser, vil de vurderes strengere hvis de reklamerer etterpå. Mange er derfor blitt rådet til ikke å ta med bygningskyndige på visning fordi undersøkelsesplikten skjerpes, ifølge Nyquist.

Også Nyquist mener det vil være best å gjøre tilstandsrapporter obligatoriske. Han mener det kan være aktuelt å snu bevisbyrden i tilfeller hvor selgere ikke innhenter tilstandsrapport, slik at selger må føre bevis for at han ikke kjente til feilene.

- Forbrukerrådet går også inn for å bryte det nære båndet mellom eiendomsmeglere og takstmenn slik at boligselgeren må innhente tilstandsrapport før han går til eiendomsmegler, sier Øines.

I dag er det som regel eiendomsmegleren som rekvirerer takst.