Trykkimpregnert tre får miljøvennlig konkurranse

Tre produkter uten farlige giftstoffer inntar markedet, Polywood ogmalmfuru er allerede i handelen. Til vinteren kommerVisorWood, trevirke impregnert med et materiale basert pårestavfall av sukkerproduksjon. Bak denne lanseringen stårWood Polymer Technologies ASA (WPT).-VisorWood erabsolutt miljøvennlig, forsikrer Per Arne Sørlien, dagligleder i WPT. -På linje med ubehandlet trevirke har detingen miljømessige konsekvenser i bruk eller deponering. Nårdet brennes, avgir det ingen flere gasser enn ubehandlettre. Gasser fra selve impregnerings-produktet er også målt,men heller ikke der finnes det noe som er skadelig formennesker eller dyr.-Impregnerings-materialet ertilført biobaserte kjemikalier i form av en væske utvunnetfra sukkerrør. Det binder seg til trevirkets cellestrukturgjennom en trykk/vakuum- og varm herdeprosess, forklarerhan.Opprinnelsen til teknologien bygger på 30 årsforskning i Canada, mens selve produktet VisorWood er testetog dokumentert over en seksårs-periode. Nå begynner manproduksjon i samarbeid med en av Norges størsteimpregneringsselskaper. 10000 kubikkmeter i førsteomgang.-Hva med stabilitet og styrke?-Stabiliteten i treverket forbedres i forhold tilubehandlet virke. Mens levetiden utendørs - også i sjøvannog jord - er tilnærmet impregnert trevirke. Styrken er somved vanlig treverk. Men det har bedre kvalitet enn denmidlertidige løsningen med kobberbasert impregnering, sierSørlien.-Har det noen svakheter?-Ikkesvakheter, men som annet treverk vil det forandre seg littmed vær og vind. Dette er egenskaper vi ønsker å forbedreover tid. Nyansene i brunfargen, som har bakgrunn ibiokjemikaliene som brukes, kan varieres.Målet er atproduktet skal tilbys alle steder hvor man før kjøptematerialer til utendørs bruk. VisorWood vil bli noe dyrereenn kobber-impregnert virke, men rimeligere ennsammenlignbart kjemisk behandlet tre og tropisketresorter.

Returplast

Det nye materialetPolywood består av ca. 60 prosent innsamlet returplast -primært polyetylen - blandet med 40 prosent trefiber.-Materialet er vedlikeholdsfritt, gjennomfarget ogstabilt. Det råtner ikke og kan brennes, sier bedriftsstyrerBaard-Jørgen Høiness i Polyfiber AS.Bedriften har iflere år arbeidet med idéen om å utvikle alternative,miljøvennlige materialer til CCA-impregnert trevirke. AllPVC - vinylplast - er sortert ut før gjenvinning avreturplasten. Produksjonen omfatter planker i metervis,støyskjermer, komponenter til lekeplasser, miljøhus ogstøpte detaljer.Statens vegvesen Sør-Trøndelag prøverut støyskjermer av dette materialet på en strekning langs E6i Melhus. Støyskjermene brukes også fra Gosen bru på E 134mellom Drammen og Mjøndalen. Det samme gjelder gamleveienved Benterud i Lørenskog.-Hvordan er styrkensammenlignet med tre?-I utgangspunktet skal vierstatte treverk, men det er ikke egnet til vanlige gulv.Som liggende kledning er den helt super. Det er brukt somkledning på uthus og løer.Polywood er stabil og vilhverken vri seg, krympe eller utvide seg. Produktet har likelang levetid som trykkimpregnert materiale, som ligger på30-50 år. Men materialet har en svakhet i forhold tilubehandlet treverk; hvis Polywood benyttes som bærendekonstruksjon, vil den, som annen plast, kunne deformeresover tid, sier Høiness.Produktene har vært på detsvenske markedet i fire år, mens det kom til Norge i 2000.Produksjonen er flyttet til et felles selskap, Polyplank AB,i Kalmar, men materialene selges fra lageret til PolyfiberAS i Oslo. Etterhvert vil de også fåes hos leverandører avbygningsartikler.

Malmfuru

Furu som får blica. 150 år eller mer danner malmkjerne. Cellene fylles medharpiksstoff som fungerer som naturlig impregnering.Materialbanken på Røros er et spesial-sagbruk for produksjonav malmfuru til nybygg og restaurering. Hittil i år harbedriften solgt malmfuru for ca. fem millioner kroner. Deter dobbelt så mye som i hele 2001, og mer enn tre ganger såmye som i år 2000.-Det er tydelig at folk fårøynene opp for alternativer til trykkimpregnert trevirke.Malmfuru har da også vist sin holdbarhet i bortimot tusenår. Det var malmfuru man brukte i stavkirkene og våre eldsteeksisterende bygninger, som loftene i Telemark ogtømmerhusene i Gudbrandsdalen, sier Jakob Trøan, dagligleder i Materialbanken.-Svakheter?-Brukt riktig har malmfuru ingen svakheter. Men det erutsatt for råte ved jordkontakt. I vann står det veldiglenge. For eksempel er malmfuru brukt som pæler under en broved Østensjøvannet i Oslo.Ifølge Trøan er detadskillig potensial i norske skoger, hvis man sorterer ut ogikke sender malmfuru i ordinære sortimenter.-Vier vel eneste sagbruket som satser 100 prosent på malmfuruog bare skjærer ut malmkjernen av treet. Vi betaler 20-30prosent mer for utsortert malmtømmer og tar tilsvarende prisved salg, sierhan.