- Vår jobb er å sørge for at elevene står rustet til å møte den virkeligheten de skal ut i som arbeidstagere. Innen 2020 skal vi, ifølge myndighetene, bare bygge passivhus her til lands. Det vil bli forskriftsfestet, noe man ikke kommer utenom. Og da må selvfølgelig morgendagens håndverkere lære seg det, sier Ådne Gunnar Sollid, assisterende rektor og avdelingsleder for byggfag ved Blakstad videregående skole.

Froland-skolen er blitt et eksempel til etterfølgelse innen passivhusbygging, og inviterte nylig til fagdag om lavenergi og «Blakstadmodellen», skriver Fædrelandsvennen.

Passivhusbyggingen har ført til rekordmange søkere til Blakstad. De har lavt frafall, det er lett å gi elevene lærlingplass, og de ser at kunnskapen deres studenter besitter er attraktiv når de skal ut i jobb.

Synergier

Prosjektet er et samarbeid mellom skolen, Husbanken og Froland kommune. Utgangspunktet var en idé for å stanse frafallet av elever fra Blakstad.

Samtidig hadde kommunen en utfordring i forhold til sosial boligbygging, og man så at her var det en løsning på flere problemer. En sjanse til å gjøre noe med de høye frafallstallene på skolen, samtidig som kommunen kunne få gode, sårt tiltrengte boliger for en rimelig penge.

- Fra ideen første gang kom på bordet, gikk det ni dager før vedtaket var banket i kommunestyret. Noen dager før sommerferien 2009 fikk lærerne vite at de skulle bygge passivhus fra høsten, og få måneder senere var de i gang. Dette er et sprekt prosjekt, mener Kim Johnsen i Husbanken region sør.

Flere følger etter

Nå har elevene bygget passivt i nesten to år, med gode erfaringer.

- Vi tror ikke vi er noen verdensmestre på dette, men har forsøkt å ligge forut, og har gjort oss noen tanker underveis. Håpet er at flere skoler, og kommuner, kan ha nytte av dem, sier Sollid.

Og nettopp derfor var arkitekter, byggesaksbehandlere samt representanter fra var representanter fra Lavenergiprosjektet, Husbanken og videregående skoler i Kristiansand, Mandal og Oslo, samlet på Blakstad før påske. For å lære – for så å kunne lære det bort videre.

Fremtidens hus

- Dette er absolutt interessant. Passivhus er fremtiden, det er ingen tvil om det. Vår jobb er å utdanne fagfolk som er attraktive i markedet, og det å bygge miljøvennlige hus er helt klart en viktig del av det, sier Øystein Larsen ved Tangen videregående skole i Kristiansand.

- Vi er opplagt interessert i et tilsvarende samarbeid, og står klare til å ta imot utfordringen når den måtte komme. Nye forskrifter og nye byggemetoder er en del av hverdagen håndverkerne skal ut i, og det er store utfordringer de står overfor. Det krever mye kunnskap å jobbe med disse tingene. Reglementet er strikt, og dersom man tar noen snarveier, vil passivhuset avsløre det på en helt annen måte enn vanlige bygg, sier Larsen.

Han mener oppfatningen av håndverkeren som en matlei type, uinteressert i lære seg nye måter å gjøre jobben sin på, er sterkt overdramatisert.

- Det stemmer nok for en del som sitter og vipper mellom 50 og 60 år, og som har gjort jobben i en mannsalder allerede. Men de er en utdøende rase, og nye generasjoner håndverkere er på ingen måte så knyttet opp mot tradisjonene, sier Larsen.

Inn i utdannelsen

- Og det er akkurat det som er så fint med dette prosjektet. Vi vet av erfaring at det tar lang tid å snu tankegangen i byggebransjen. Men ved å innlemme passivhustanken i skolegangen, trenger man ikke å snu på noe som helst. Da er dette noe de mestrer, ved fullendt utdannelse.

Det påpeker Olga Christensen, prosjektleder i Mandal kommune. Elever fra Mandal videregående skole går i disse dager i gang med byggingen av ni passivhus på Ime. En blåkopi av Blakstad, som skal lære snekkerstudenter i vest hvordan de bygger for fremtiden.

Oppfordrer bransjen

Og det er på høy tid, ifølge Christensen.

- Passivhus er gammelt nytt. I Østerrike og Tyskland har man bygd på denne måten i flere tiår allerede. Der kan de bygge passivt, så da gjør de selvfølgelig det. Det må bli like selvfølgelig her hjemme, sier Christiansen.

Men det forutsetter at det offentlige går foran som gode eksempler.

- Bygger ikke vi passivt, kan vi ikke vente at andre skal gjøre det heller, mener hun.

- Inspirerer

Guro Hauge i Lavenergiprosjektet har fulgt Blakstad-prosjektet tett siden oppstarten for snart to år siden. Hun mener det er et stort løft for bransjen at skolene tar tak i passivhusbyggingen.

Guro Hauge fra Lavenergiprosjektet, Kim Johnsen fra Husbanken og sivilartikekt Bengt G. Michalsen (t.h) på befaring på byggeplassen. Michalsen har tegnet boligene som reiser seg i bakgrunnen. Foto:Kjartan Bjalland.

- Ikke minst må det være superinspirerende for byggenæringen å se at elevene bygger passivt. Det viser seg jo at dette ikke er noe hokuspokus. Visst er det andre ting man må tenke på, man må være nøye og gjøre ting skikkelig, men det går helt fint an. Konkurransen er ikke mindre i byggenæringen enn at det vekker interesse når elever under utdanning får dette til. Jeg er sikker på at mange tenker, at «kan Blakstad klare dette – tenk på hva vi kan få til!» Og det er bra. Det er sånt som gjør at utviklingen går videre, sier Hauge.

Må satse på lærerne

Hun understreker dessuten betydningen av å implementere passivhusbygging i skolen.

– Det viser seg at det er veldig få som etterutdanner seg i byggenæringen. Derfor er det viktig å få det inn i grunnutdanningen, så fort som mulig. Og først av alt er det viktig å se de lærerne som skal utdanne passivhusbyggere. De må løftes opp, og de trenger å bli trygge på den kunnskapen som må til. Gjennom å satse på lærerne, kan man lære videre i mange år, sier Hauge.