- Det finnes folk somer galere enn meg, og hjem som ser mye verre ut, bedyrer Kjetil Rolness (42). Han tar et overblikk over sin 140 kvadratmeter store leilighet på St. Hanshaugen, som han deler med samboeren og deres to år gamle sønn. En leilighet full av det han kaller "kvalitetskitsch".

Humor og fantasi

Sosiologen, skribenten og musikeren Kjetil Rolness har et hjem som minner mest om et 50-tallsmuseum. Han har samlet på ting som er trashy, men glamorøse, siden midten av 80-tallet og har et imponerende utvalg av alt fra lamper og nips til sigøynerpiker og negerdamer. Elvis er selvsagt også behørig representert. Han har fått hedersplassen over kjøkkenbordet av amerikansk 1959-årgang. Som en glorie over ham står det kitschy lamper - mange kitschy lamper - på rekke og rad. De blinker mens skjermene roterer. - Jeg liker at lampene både står for litt underholdning, og ikke bare belysning. De mest hysteriske lampene i samlingen er litt i overkant å ha rundt seg til daglig, og er nå stuet bort. Jeg synes at mye av den europeiske modernismen blir for puritansk og stramrumpa. Jeg savner humor og fantasi. Den amerikanske 50-tallsstilen er glad og skamløs, og mange av tingene fra denne perioden ligner på visuelle vitser, ting som får folk til å smile. Hvis noen kommer inn her og sier at de blir i godt humør, så er det den beste komplimenten dette hjemmet jeg kan få, mener Rolness.Han har satt seg i karnappet i stuen. Blant møbler, nips og sin stadig oppgraderte
negerdame-samling, og rett ovenfor
Verdens Kuleste Salongbord, designet
av Isamu Noguchi i 1946. - Utseende og særpreg teller mer for meg enn merker og designernavn. Jeg vil heller ha norske flamingo-stoler enn Arne Jacobsens "Svanen", men liker samtidig å kombinere ting som har godt og dårlig rykte. Litt sånn Bauhaus møter Graceland, sier Rolness.

Rock'n Rolness

For Kjetil vil ha det stramt, men vilt. Ryddig, men overdådig. Og han vil ha en snev av rock'n roll og disco. Det har han. Alle rommene i leiligheten har sitt særpreg. Mens stuen er varm og frodig, er det kjøkkenet som er mest rendyrket 50-talls. Kjetil kaller kjøkkenet turbo-versjonen av det amerikanske 50-tallet, mens den hvit- og svart-stripete "discohallen" får merkelappen "funky funkis".- Jeg fant ikke ut hvordan jeg skulle male veggene. Til slutt dro jeg i desperasjon frem en bunke med mitt favoritt-interiørblad "Nest". Øverst lå det en bakside med tykke hvite og svarte striper. Ja visst, tenkte jeg, sånn kan jeg ha det. Jeg kan være rotete på mange områder, men noen ting vekker pedanten i meg. Jeg brukte en dag på å regne ut bredden og plasseringen på stripene. Samboeren min hater dem. . .

Overdrevne rykter

Rolness er interessert i folks smak, og denne interessen har resultert i bøkene "Vulgær og vidunderlig" og "Med smak skal hjemmet bygges". Opp gjennom årene har han vært innom mange hjem, men han har ikke fått inntrykk av at menigmann er noe mer opptatt av 50-60- og 70-talls interiør og design enn før.- Ryktene om at "alle" skal ha kule retro-møbler, er betydelig overdrevet. Dem jeg kjenner i bruktbransjen sukker og klager når jeg spør hvordan butikken går, og budene sitter langt inne når Blomquist har auksjoner på moderne ting. Det er fortsatt unge, urbane og velutdannede mennesker som er mest interessert i interiør og design. Det brede lag utenfor Oslo bryr seg ikke om disse trendene. Og godt er det. Det betyr at man fortsatt finner kvalitetskitsch for en billig penge.