Du får neppe høy i hatten hvis du flytter inn på Østre Asker Gaard, for den gamle låven får høyteknologisk innredning i glass, stein og stål og glatte, hvite flater bak de røde plankeveggene. Ellers står bygningen som en låve i tre himmelretninger. Fasaden i den fjerde blir av en annen verden.100 år er ingenting for tre låvevegger som får nytt liv med en fjerde til å bære seg videre inn i fremtiden. Den blir stort sett gjennomsiktig - med utsyn rett ut i en eplehage.Sivilarkitekt professor dr. philos. Thomas Thiis-Evensen lover at Østre Asker Gaard blir et spesielt sted å bo. - Dette ligger egentlig fjernt fra hva jeg holder på med, jeg som stort sett holder forelesninger og tegner kirker, sier Thiis-Evensen. For tiden er han forøvrig opptatt med den estetiske opprustningen av Oslo sentrum frem mot 2005.

Historisk kulturområde

- Jeg ble kapret. Kom hit til gården, så meg rundt og fikk lyst til å gjøre noe med herligheten. Det er et tun med flere typer boliger. Hovedhuset er fra 1600-tallet, og eiendommen gir besøkende en slags herregårdsfølelse. Utfordringen er morsom for en historiker som meg, for man støter på mange prinsipper under en slik ombygging: Man har et komplett historisk kulturområde, og hvordan bygger man nytt i så krevende omgivelser?Spør professoren, og svarer seg selv:- Før man bestemmer hvordan et inngrep skal fortone seg, må man jo se på stedets egenskaper. Jeg kom raskt til at jeg ville lage to tun på gårdsplassen. Et "inntun" med fire hvite hus rundt en gruslagt rundkjøring - og et "uttun" med låven, som ligger mot eplehagen og har en annen karakter. Det syntes jeg ville klargjøre de historiske spor tydeligere. Det krever at vi bygger ett nytt, hvitt hus som skiller de to tunene. Eksisterende hus rehabiliteres og selges, sier han. Låven skal fortsatt se ut som en låve, selv om den får nye og flere vinduer. Hovedinngangen blir gjennom den gamle låvedøren mot veien, og utenfra vil ingen drømme om at dette er noe annet enn den gamle låven. Men innvendig blir den altså noe ganske annet. Deter trikset!Man glir inn i noe, som viser seg å se helt annerledes ut enn man tror. En inntrukket vegg av glassbyggestein lyser opp og leder inn mot et stort åpent rom. Låven får beholde sin raushet - og gis et drag av katedral. Derfra går man gjennom en felles gang til sin egen leilighet.

Fire luksusleiligheter

- Det er forresten utrolig hvor kottaktig man kan klare å bo, bare inngangen er stor, sier professoren.Nå blir ikke de fire nye leilighetene akkurat for kott å regne. Arkitekten tviholdt på låvens dimensjoner også her, og tegnet fire luftige "rekkehus"-leiligheter på to etasjer med hems. Og garasje under bakken. Ønsket om leiligheter på ett plan fra en kjøpesterk målgruppe gjør imidlertid at planløsningen nå er endret: Det blir to leiligheter på ett plan med uteplass på bakkenivå og to leiligheter med hems, vinterhage og balkong i etasjen over. I følge megleren, Lysholm/Woxen AS, spenner bruksarealet fra 147 til 237 kvadratmeter, og prisen varierte fra 4,9 millioner kroner til 7 380 000. Bare den dyreste boligen er fortsatt til salgs. Byggingen starter i høst.- Hva får beboerne ekstra her?- Minner. Fin utsikt. Man bor i et herregårdsområde med status, landlig nær Oslo, med alle fasiliteter av vår tid, sier arkitekten. Da planen kom om ny bruk av den gamle låven, som altså skal forblendes med opprinnelige materialer og samtidig ha et moderne uttrykk som tar hensyn til omgivelsene, ble det protester. Byggingen er et år forsinket fordi fylkesmannen måtte behandle klagene. Kommunen ble imidlertid begeistret, og så for seg at ombyggingen kunne danne modell for andre tomme låver og løer i bygda.- Det er en interessant konflikt: Skal vi "fryse" historiske bygninger eller la vår tid få sette sitt preg på dem? Jeg mener mye tyder på at vi nå går noe for langt når det gjelder "fryseelementer". Vi må dessuten kunne skille mellom ulike typer bygninger. Akershus slott må få stå i fred, mens bruksbygninger bør kunne leve sitt eget liv. Det går an å ta vare på karakteren og samtidig la vår egen tid få komme til uttrykk. Hvis ikke, vil det ofte ende med at man enten river det gamle og sletter alle spor, eller at det gamle står og bare forfaller, sier Thiis-Evensen.Østre Asker Gaard, med blant annet hovedhus fra 1600-tallet og en over 100 år gammel låve, rehabiliteres og bygges delvis om til åtte seksjonerte boliger. Arkitekt: Sivilarkitekt professor dr. philos Thomas Thiis-Evensen (i samarbeid med antikvariske myndigheter). Gården får to tun. Fire hvite trehus omkranser det ene, låven ligger på et "uttun" med eplehage.Bryggerhuset og tre låveleiligheter er allerede solgt. Utbygger: New Adventure. Megler: Lyshom/Woxen AS.