Flere unge får starthjelp i boligmarkedet

• Advarer foreldre mot å kausjonere
• Studenthybler fulle av sopp
• Det bygges for få studentboliger

Kontanter, billig lån, kausjon eller leilighet? Mange foreldre hjelper barna i gang på boligmarkedet, og det finnes flere måter.

Studentboliger er det få av og det private leiemarkedet er rådyrt i storbyene. Derfor er det mange som vil støtte de unges første boligkjøp.

På Majorstuen i Oslo holder Kaja Christensen Arneberg (21) hus i en 33 kvadratmeter nesten flunkende ny leilighet. Leiligheten – en borettslagsleilighet med fellesgjeld – er kjøpt som starthjelp til henne og hennes 18 år gamle søster, som ennå ikke er klar for å flytte hjemmefra.

- Far har kjøpt leiligheten til vår disposisjon. Vi står sammen om den når hun flytter hjemmefra, men den egner seg ikke for to søstre eller venninner. Når tiden kommer, så må vi se hva vi gjør, kanskje kjøpe noe annet hvor vi kan bo sammen, sier Kaja.

Hun flyttet inn i leiligheten i september i fjor. Da hadde hun fått tilstrekkelig økonomisk stabilitet, med fast lørdagsjobb i en klesbutikk i Oslo sentrum.

- Studielånet rekker ikke til. Men dette er en jobb som ikke går ut over studiene, sier Kaja. Hun er på tredje året med bachelorstudiet på HandelshøyskolenBI.

«De som ikke får noe hjelp av foreldre eller besteforeldre bruker lang tid på å komme seg inn i boligmarkedet» Dag Jørgen Hveem, studierektor ved Handelshøyskolen BI

Familierabatt

Foreløpig står leiligheten i farens navn. Kaja betaler en leie med «familierabatt».

- Jeg betaler det samme som jeg måtte ha betalt hvis jeg leide et sted å bo privat, sier hun, men ønsker ikke å oppgi den nøyaktige summen.

- Kjenner du flere som får hjelp av foreldrene på denne måten?

- Det er mange som får starthjelp. Noen får bidrag til leilighet, andre får bidrag til husleie. Det er vanskelig å finne noe, det er mangel på studentboliger, sier Kaja. Foreløpig er leiligheten glissent møblert.

- Jeg venter med å kjøpe til jeg har spart opp til de tingene jeg har lyst på, sier hun.

Kaja Christensen Arneberg disponerer egen leilighet på Majorstuen til studentpris.

FOTO: SVEIN ERIK FURULUND

Halvparten hjelper

- Vel halvparten av de spurte i en undersøkelse ønsker å hjelpe barna inn i boligmarkedet, sier forbrukerøkonom Ellen Dokk Holm i Postbanken. Synovate gjorde undersøkelsen for et drøyt år siden, midt under finanskrisen.

- Det folk primært gjør er å tilføre barna store engangsbeløp, et typisk beløp er 200.000 kroner, sier Ellen Dokk Holm.

Andre lar barna bo gratis hjemme mens de sparer penger. Eller kausjonerer. Mens noen få kjøper leilighet.

- Mange gir heller penger mens de er i live, enn å la barna vente på arv, sier Ellen Dokk Holm.

Meglerne: –Kan være bedre enn å leie

Lang tid

- De som ikke får noe hjelp av foreldre eller besteforeldre bruker lang tid på å komme seg inn i boligmarkedet, sier studierektor Dag Jørgen Hveem ved HandelshøyskolenBI.

- Generelt bør man ikke kjøpe bolig med kortere tidshorisont enn fem år. Hvis tidshorisonten bare er et par, tre år, skal det godt gjøres at prisøkningen forsvarer kostnadene knyttet til kjøp og salg, sier han.

- Hvis man velger å kjøpe bolig til barna, bør leiligheten stå i barnets navn. Da slipper man unna eventuell gevinstbeskatning når leiligheten senere skal selges, tipser Hveem.

Foreldre kan også låne penger gratis til barnet uten at det får konsekvenser for skatt og arveavgift. Barnet bør helst betale fellesutgiftene, dermed tærer man ikke på fribeløpet for arveavgift eller det beløpet foreldre kan gi bort hvert år uten avgift (halvparten av folketrygdens grunnbeløp (G) fra hver. 1 G er for tiden 72.881 kroner).

Ettergi lån

- Vil man hjelpe enda mer, kan et slikt lån skrives ned med en halvG fra hver av foreldrene hvert år. Dermed bygger barnet opp egenkapital, sier Hveem.

Men det kan også være aktuelt for foreldre å eie og stille leilighet til disposisjon for barna løpende. Det er ikke alle som har råd til bare å gi en leilighet til barna.

Hvis foreldrene eier leiligheten, blir den regnskapslignet og foreldrene må skatte av overskuddet.

- Det er bakteppet for mange som gjør en investering i eiendomsmarkedet at de vil bistå ungene litt, sier Hveem. Selv om formuesbeskatningen er økt for slike investeringer, kan det fortsatt være en fornuftig investering for folk som er selektive og bevisste på hva de kjøper.

Både Hveem og Ellen Dokk Holm anbefaler foreldre å tenke seg om hvis de skal kausjonere for barnas lån. Risikoen er der, og ting kan gå galt. Foreldrene blir da sittende med ansvaret for lånet.

- Dette er ikke noe å ta lett på. Men alternativet er at de unge ikke kommer inn på boligmarkedet før etter mange år, sier Hveem.

Les flere boligartikler på aftenposten.no/bolig