Les også:
For å få råd til en toroms leilighet i osloområdet i dag, må man ut med rundt 200.000 kroner i egenkapital slik reglene er i dag.
- Slik det ser ut nå, kommer jeg aldri til å få råd til å kjøpe bolig i Oslo, sier Emil Engeset.
Han trives godt i hovedstaden, og det er her han vil fortsette å bo også etter han er ferdig med studiene.
10 prosent i fjor
For å kjøpe bolig, må han ha penger på bok. I fjor strammet Finanstilsynet nemlig inn kravene til egenkapital, slik at alle som kjøpte bolig, måtte ha minimum 10 prosent av kjøpesummen i egne penger. Grunnen var at tilsynet ville redusere risikoen bankene og låntagerne tar med sine lån. Tilsynet har de siste årene advart flere ganger mot et hett boligmarked og det som kan være oppbyggingen av en boligboble. Onsdag kom tilsynet med en fersk rapport om hvordan det står til med husholdningenes gjeld:
Vil heve kravet til boligkjøp.
Klasseskille
Har man noen å kjøpe bolig sammen med, ville en treroms leilighet kunne være aktuelt.
Aftenposten har tatt med Engeset til en treroms leilighet DnB NOR skal selge i Oslo sentrum. For å få lån til denne, må han skaffe til veie rundt 350.000 kroner når han er ferdig med jusstudiene om fire år. Da er forventet prisstigning lagt til grunn. I dag ligger leiligheten ute for salg til rundt 2,9 millioner.
- Skal det være slik at jeg er prisgitt hjelp fra foreldrene mine? Skal vi ha et samfunn med et klasseskille der noen er tvunget til å leie bolig til evig tid, spør Engeset.
Han skulle gjerne kjøpt bolig allerede i dag, men det er helt utelukket. Nå bor han i studentbolig og tjener 2000 kroner i måneden som folkevalgt for Høyre i bystyret i Sarpsborg.
- Jeg har ikke råd til å spare noe ekstra, men sparer det jeg får i bursdags- og julegaver.
A- og B-lag
Kravet om egenkapital presser ut mange kjøpere fra markedet. En betydelig kjøpegruppe er de unge, nyutdannede og i etableringsfasen. Disse skvises gjerne ut først.
Det har ført til at det nå utkrystalliserer seg et A- og et B-lag av nordmenn på boligjakt, mener landets desidert største bank.
- Det er de som har, og de som ikke har gode hjelpere. Dette bildet er tydeligere enn noen gang, sier divisjonsdirektør Jarle Mortensen i DnB NOR.
Halvparten av unge mellom 18 og 34 år får nå hjelp til å skaffe egenkapitalen som trengs for å få boliglån i banken.
- Faren er at man får et boligmarked for en elite og ikke for alle.
Mortensen legger til at vi nordmenn aldri har vært så velstående enn vi er akkurat nå.
- Men jeg er opptatt av at unge mennesker skal ha en fair sjanse til å komme inn i boligmarkedet selv om de ikke er født av rike foreldre.
20 prosent?
Det kan hende at enda flere kommer til å trenge hjelp i fremtiden. For nå har Finanstilsynets nye direktør Morten Baltzersen, som har sittet i sjefsstolen i en drøy måned, varslet at kravene til egenkapital kan bli ytterligere skjerpet. Når Baltzersen foreslår å endre reglene slik at bankene må kreve 15 prosent egenkapital, faller enda flere utenfor eiemarkedet.
- Det å ha 500–600.000 kroner på sparekontoen rett etter studiene, det går ikke hvis du ikke har fått hjelp. Vi har akkurat samme motivasjon og interesser som det Finanstilsynet har. Men den type regulering som vi snakker om her, gjør at unge mennesker verdsettes ut fra hvilket opphav de har, og ikke i hvilken grad de er i stand til å betjene et boliglån. Sier han.
Mortensen sier at de som ikke får finansiert inngangsbilletten til boligmarkedet, lett kommer i en ond spiral. - Da går store deler av inntekten til å leie bolig. Hvor skal du da hente penger til å spare? Og i mellomtiden løper prisstigningen i boligmarkedet fra sparegrisen din, sier han.
Skulle Engeset ha leid denne leiligheten i Oslo sentrum, måtte han ha betalt rundt 14.000 kroner.
På tilsvarende beløp kan han betjene hele lånet han hadde måttet ta opp for å kjøpe leiligheten.
- Når dette er sagt, mener du at det er riktig å kreve mer egenkapital?
- Jeg vil ikke mene noe om det, annet en å si at det vil bli svært krevende for mange å oppfylle dette kravet, sier Mortensen i DnB NOR.
- Uansett bør ordningene for unge som sparer til bolig forbedres. Man kommer i alle fall ikke langt med 150.000 kroner i egenkapital, sier Engset.
Det er taket på sparebeløpet i BSU-ordningen (boligsparing for ungdom). DnB NOR har også tatt til orde for å øke dette beløpet.
Tror ikke egenkapitalkrav virker kjølende
Administrerende direktør Arne Hyttnes i Finansnæringens Fellesorganisasjon tror ikke det at ungdom presses ut av boligmarkedet virker særlig dempende på prisveksten.
- De som trekker prisene opp, er de som har vært lenge i boligmarkedet og bygd seg opp masse egenkapital. Derfor er det sannsynlig at Finanstilsynets krav om egenkapital ikke får den ønskede virkningen.
Han mener at betalingsevne er viktigere enn pantesikkerhet i kredittvurderingen bankene gjør når de innvilger lån.
- Vi er sikre på at bankene har en ordentlig kredittvurderingsprosess, der betalingsevne er viktigst, sier han.
Hyttnes legger til at politikerne med en ekspansiv finans- og pengepolitikk, samt en skattemessig gunstig behandling av boliger har bidratt til press i boligmarkedet.
Følg Aftenposten Bolig på Facebook
Emil Engeset har ikke mulighet til å spare 350 000 kroner som kreves i egenkapital for å kjøpe denne leiligheten. - Da må jeg i så fall kjøpe sammen med en kjæreste, få hjelp av foreldre og/eller kjøpe for utleie, sier han.
