Mange bor ulovlig

Les også:

- Dette er et eksempel på prosjekter uten ferdigattest her i Drammen, sier eiendomsmegler Tormod Boldvik hos Krogsveen i Drammen.

Han står utenfor borettslaget St. Hallvard like ved jernbanestasjonen i byen.

I 2005 var det innflytting i det som var en ombygd, gammel skole, et borettslag med husbanklån og lavt innskudd.

Ferdigattest mangler etter at bygget i sin tid fikk midlertidig brukstillatelse.

Mange mangler attest

Særlig gjelder det eldre boliger, men også mange nye boliger mangler ferdigattest.

Nå vil Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) ta opp saken med Kommunaldepartementet.

Leder Norges Eiendomsmeglerforbund, Christian Dreyer betegner det som et system uten kontroll.

Boliger uten ferdigattest kan være helt i orden og bygget etter tegninger og regelverk, men hvis det ikke foreligger ferdigattest kan det også bety at boligen har mangler.

Det gjelder spesielt nyere boliger.

De siste årene har det vært vanlig å gi midlertidig brukstillatelse fulgt av en liste over hva som skal gjøres for at kommunen skal skrive ut ferdigattesten.

Jobber med saken

Etter at Drammens kommune først startet tilsyn i byggedokumentene, ble det gjennomført fysisk tilsyn i bygningen til borettslaget St. Hallvard.

Flere rapporter skal komme, men allerede i fjor var det klart at borettslaget trolig har branntekniske mangler.

Styreleder i borettslaget, Bitte Sanni Jacobsen, sier at beboerne har fått beskjed om at det skal komme enda et firma som skal gjennomgå bygningen.

I kommunen får Aftenposten opplyst at den ikke er fornøyd med en rapport som SINTEF Byggforsk har gjort.

Et nytt firma blir derfor hyret inn.

Flere eksempler

I Drammen finnes det flere eksempler fra de siste årene hvor mangel på ferdigattest har skapt problemer for boligeiere i salgsposisjon.

En kvinne som bodde i en annen ombygd gård, oppdaget ifølge Drammens Tidende at hun hadde bodd seks år i en ulovlig leilighet.

Beskjeden fikk hun fra megleren sin da hun skulle selge, og salget måtte stoppes.

Boligen ble omgjort til fire leiligheter i 1987.

Den ble seksjonert, men det ble aldri levert inn byggemelding eller søknad.

Beboerne fikk en regning på flere titalls tusen kroner for kontroll og papirarbeid.

- Det finnes også mange eksempler på husbankfinansierte hus fra 1960-tallet hvor loft og kjeller er bygget ut uten byggemelding.

Men praksis den gangen var at det ikke var vanlig, sier Boldvik.

Lover i utakt

- Jeg synes vi ser her at lover ikke passer til hverandre.

Eiendomsmeglingsloven har en klar føring om ferdigattester, mens det i kommunene ikke er fokus på dette.

Bustadoppføringslova gjør det mulig å gjennomføre salg av nye boliger mot midlertidig brukstillatelse, men disse tillatelsene kan trekkes tilbake, sier Boldvik.

- Kommunene må følge opp byggesakene helt til ferdigattest foreligger, sier han.

I Drammen driver nå kommunen et visst opprydningsarbeid og følger opp saker hvor ferdigattest mangler, men dette skjer ikke i alle kommuner.

I gamle dager var det knapt noen som spurte etter ferdigattester.

Kravene ble innskjerpet i plan- og bygningsloven fra 1997 som innførte egenkontroll i byggesaker.

Og da det kom ny lov om eiendomsmegling fra 2007, fikk eiendomsmeglerne plikt til å innhente ferdigattest.

Problemet er bare at ferdigattester er vanskelige å få tak i fordi de ofte ikke finnes.

Da vil megleren ofte skrive at ferdigattest er rekvirert, men ikke mottatt i salgsoppgaven.

Samtidig kan det skje at kommunen setter i gang en prosess for å utstede den manglende attesten midt i salgsprosessen.

Dette skjer blant annet i Drammen, mens andre ikke foretar seg noe som helst for å rydde opp.

Uskyldige

Helt uskyldige boligselgere som har kjøpt en gammel bolig i god tro, få problemer, mener eiendomsmeglerne, som vil foreslå at gamle boliger skal slippe kravet om ferdigattest.

- Kommunene må ta ansvar for gammelt rot. Det må ryddes i eiendomsmassen uavhengig av om eiendommer legges ut for salg, sier Boldvik.

Har du tips om lignende eller andre saker? Send Aftenposten en mail.