Se hele oversikten:

Boligeiere på Oslos vestkant må belage seg på høyere beskatning av boligen sin. Familien Boutin/Dybdahl på fire kommer bedre ut fordi de bor på østkanten.

– Det synes jeg er akseptabelt og logisk, fordi de som har mest skal betale mer, sier far i huset, Jean François Boutin.

Han er fornøyd med budsjettforslaget som ble lagt frem i går.

For familiens del innebærer det null beskatning på den over 200 kvadratmeter store eneboligen som ligger i Simensbråtveien i Oslo. Ekteparet har 900.000 kroner i boliglån.

Innen februar 2011 må alle boligeiere oppgi størrelsen på boligen.

Og selv om pappa Boutin vet husets størrelse, er det ikke sikkert at det holder.

– Hvis staten pålegger oss å få taksert leiligheten av en takstmann regner jeg med at vi kan sende regningen til staten, sier han.

Men det slipper han. Myndighetene kommer ikke til å kreve denne typen dokumentasjon.

Mer rettferdighet er Regjeringens begrunnelse for å skjerpe formuesskatten på bolig. Boligene skal heretter få en verdi som utgjør rundt 25 prosent av markedsverdien.

Dagens tak på 30 prosent av markedsverdi opprettholdes.

Les også:

Større bunnfradrag

Men samtidig økes bunnfradraget i formuesskatten fra 470.000 til 700.000 kroner for enslige og 1,4 millioner kroner for ektepar.

Dermed rammer ikke økningen av ligningsverdien så mange i denne omgang.

Regjeringen slår også til mot folk som eier mer enn én bolig. Såkalte sekundærboliger – boliger som er investeringsobjekter eller pendlerboliger – får fastsatt ligningsverdien til 40 prosent av markedsverdi.

Ligningsverdien for hytter økes med 10 prosent.

– De gamle ligningsverdiene hadde store skjevheter som førte til manglende likebehandling. Derfor var det behov for å gjøre noe, men dette systemet er heller ikke godt, sier administrerende direktør Jon H. Stordrange i Skattebetalerforeningen.

Først og fremst frykter han økt formuesbeskatning av boliger i fremtiden.

Spørsmål og svar om statsbudsjettet:
Skattebetalerforeningens Gry Nilsen og Jon H. Stordrange svarte leserne. Les spørsmål og svar.

Skjerpelser

– Ny struktur virker ikke skremmende for 2010. Men dette er et system som gjør det enkelt å øke beskatningen over tid, sier Stordrange.

Han peker på at det også blir en stram linje for investeringsleiligheter hvor rammebetingelsene nå endres. Stordrange peker på at det blir økt beskatning for folk i pressområder. Dessuten vil ikke systemet reflektere individuelle forhold som solforhold, utsikt og tomtestørrelse.

– Det burde vært en individuell taksering av hver bolig, sier Stordrange som ønsker seg et mer finmasket system.

– Dessuten får kommunene ikke nok overføringer. På toppen av dette kan det være fristende for dem å innføre eller øke eiendomsskatten, sier han.

Du kan regne ut hvor mye du må ut med i formuesskatt på hjemmesidene til Statsbudsjettet.

– Det er fortsatt en betydelig skatterabatt for eiendom, sier studierektor Dag Jørgen Hveem ved Handelshøyskolen BI.

Han mener at innstramningen i forhold til utleieleiligheter er slakk og at slike investeringer fortsatt vil være attraktive.

– Jeg kommer ikke til å delta i noe hylekor her. Regjeringen beskytter pensjonister og vanlige folk med litt gjeld. Profilen er uproblematisk, sier Hveem, som mener utleieboliger kunne verdsettes til 100 prosent av markedsverdi.

Les også: