Les også:

Det skramler øreskjærende når en kasse full av leker tømmes utover parketten i Turbinveien 1.

Både Mathias (3 1/2) og Thomas (14 mnd.) er i ekstase, og reflekterer ikke nevneverdig over Aftens nærvær på gutterommet.

Fra Italia til Kværnerbyen

Familien på fire flyttet i høst inn i en 4-roms leilighet på 75 kvadratmeter i boligbyen Kværnerbyen, etter å ha bodd i Torino i Italia i flere år. Stue og kjøkken går i ett, mens alle rom er av typen moderat størrelse.

– Det er ikke så stort, men vi trives veldig godt. Leiligheten er bygget veldig effektivt, og området er veldig fint for barna, sier pappa Tommaso Bram (38) og mamma Sølvi Kristin Nogva (32).

På mange måter representerer de OBOS’ idealfamilie.

I løpet av de neste 25 årene skal Oslos befolkning øke med en kvart million mennesker. OBOS mener boomen tvinger byen til å endre strategi for bolig- og byutvikling.

Kortversjonen: Færre kvadratmeter pr. hode.

– Holder prognosene skal halve Oslo vokse en gang til. Hvis vi fortsatt skal bevare marka, må vi ha en høyere utnyttelse enn i dag, sier konsernsjef Martin Mæland i OBOS.

Tall Aften har hentet inn viser at hver Osloboer i gjennomsnitt hadde 42,9 kvadratmeter boltreplass i 2009.

Les også:

Mindre og flere

OBOS har regnet ut at å kutte 5 kvadratmeter pr. nye bolig, kan gi 20 prosent flere leiligheter. Med andre ord: Det er mulig å presse inn 120 boliger i en blokk som i dag vil romme 100, hvis man bygger tettere.

I sitt høringssvar til Plan- og bygningsetatens Kommunedelplan for bevaring og byutvikling, går boligkjempen til angrep på normene for leilighetsstørrelser i indre by.

De ble vedtatt i 2008, for å tvinge frem flere større familieleiligheter. Reglene slår blant annet fast at halvparten av nye leiligheter skal være minst 80 kvadratmeter store (se grafikk).

Overvurdert

Mæland tror etterspørselen etter store leiligheter er overvurdert, og bruker nettopp Kværnerbyen som eksempel. Dette prosjektet ble satt i gang før de nye reglene trådte i kraft.

– Her har vi bygget 3-roms både på 60 og 70 kvadratmeter. Det som selger er de på rundt 60. Folk synes ikke det er verdt å betale 300.000 ekstra for 10 kvadratmeter mer, sier Mæland, og fortsetter:

– Vi er blitt mye flinkere til å bygge mer arealeffektivt, og finne smarte løsninger.

Saken fortsetter under bildet.

Tommaso Bram og Sølvi K. Nogva synes 75 kvadratmeter fungerer helt fint. Men når sønnene Mathias (3 1/2) og Thomas (14 mnd.) blir større, kan leiligheten i Kværnerbyen bli for liten. FOTO: ROLF ØHMAN

FOTO: Øhman Rolf

OBOS-sjefen mener flere sentrale leiligheter på færre kvadratmeter er fremtidsrettet miljøpolitikk.

– Lavere arealbruk er bærekraftig med hensyn til blant annet oppvarming og energiforbruk, sier han.

Et OBOS-prosjekt som er blitt kritisert for trangboddhet og dårlig bokvalitet er Jess Carlsen- kvartalet på hjørnet av Møllergata/Hausmanns gate.

Martin Mæland mener imidlertid at prosjektet er eksempel til etterfølgelse.

– Jeg synes det er en utrolig flott utnyttelse av hjørnetomt, sier han.

Marka kompenserer

OBOS mener vi må fire på kravene til for eksempel sol, støy og uterom, hvis alle skal få bo i byen.

«I et velferdsmessig perspektiv er det viktigere å skaffe folk tak over hodet enn å etterstrebe boligkvaliteter som man ellers finner i mer landlige strøk», heter det i høringsuttalelsen.

I Turbinveien 1 håper familien i første omgang på mer liv og flere tilbud i boligkomplekset.

Lokalene i 1. etasje står foreløpig tomme.

– Noen butikker, restauranter eller en «gastronomia» hadde vært flott, sier Tommaso.

– Hvor lenge kan dere bli boende på 75 kvadratmeter her?

– I 4–5 år, kanskje. Det blir nok for litt for lite når barna blir større.

Saken fortsetter under bildet.

Her i Turbinveien i Kværnerbyen bor familien Nogva Bram. FOTO: ROLF ØHMAN

FOTO: Øhman Rolf

50 kvadrat mindre på 20 år

Flere leiligheter og sentralisering har gjort at snittstørrelsen på nye osloboliger har stupt.

Mot slutten av 80-tallet var nye osloboliger i gjennomsnitt 150 kvadratmeter. Så sank det jevnt og trutt. Siden 2003 har den ligget under 100. Hva har skjedd?

– To hovedårsaker, sier Bjørn Erik Øye i Prognosesenteret.

– For det første ble det på 90- tallet bygget en større andel leiligheter. Samtidig ble det mindre enheter, som følge av at det ble bygget mer sentralt. Det har med tomtekostnader å gjøre, legger han til.

Men det er ikke den eneste årsaken. Nye løsninger og byggeskikker ga bokstavelig talt rom for å bygge mindre.

– Blant annet ble kjøkkenet mer integrert. Vi fikk større grad av allrom, sier han.

HVA MENER DU?

Er det riktig å bygge trangere boliger?

• SMS: Skriv AFTEN, mellomrom, din mening og send til 1905. Pris pr. melding kr. 1.
• Eller send en epost til aftenforum@aftenposten.no
• Du kan også si din mening i kommentarfeltet