Les også:

Karl Johan Haarberg og hans kone kjøpte en enebolig i Sørkedalen i Oslo i februar 2008. Kort etter innflytting oppdaget de sterk mugglukt og synlig saltutslag i kjelleren. De reklamerte umiddelbart.

- I takt med at vi oppdaget nye skader, hentet vi inn nye takstmenn for å dokumentere skadene overfor eierskifteforsikringsselskapet. De fant både feilkonstruksjoner, alvorlige dreneringsfeil, mugg, sopp og toksiner i huset.

To millioner kroner

- Pr. dags dato er de totale reparasjonskostnadene våre på nesten to millioner kroner. Selgers takstmann hadde til sammenligning taksert elde, slitasje og skader til 600.000 kroner.

Ekteparet Haarberg mente de hadde en god sak, og gikk til tingretten – hvor de tapte mot eierskifteforsikringsselskapet.

- Vi hadde en ung dommer som på et tidlig tidspunkt sa hun aldri hadde hatt en slik sak før. Da ringte alarmklokkene i mine ører, sier han.

Har du opplevd lignende? Send oss en e-post!

- Burde sjekket

Haarberg ble som mange andre som taper i slike saker, møtt med at «dere burde visst om skadene i kjelleretasjen».

- Før kjøpet hadde vi betinget budet med at dreneringen var i orden. Vi fikk svar fra selgers megler om at det ikke var fukt i eneboligen, selgers takstmann hadde skrevet at det ikke var indikasjoner om at dreneringen måtte tas, og selger selv skrev at han ikke kunne tro det var problemer med dreneringen

Likevel mente tingretten at Haarberg burde ha fulgt opp disse svarene.

- Men hvordan kunne vi ha sjekket dreneringen når visningen var i januar med 15 minusgrader og to meter snø på bakken? spør Haarberg.

Les også:

Opplysningsplikt

Han mener at saken druknet i bakenforliggende prinsipper.

- Hvis vi burde ha oppdaget skadene i kjelleretasjen, da burde vel selger som har bodd der i lang tid, ha merket det, også? Og selgers opplysningsplikt går faktisk foran kjøpers undersøkelsesplikt.

- Dersom en selger evner å kamuflere skader, er det veldig vanskelig i ettertid å bevise at selger visste eller burde vite overfor retten. Det er mye enklere å påstå vesentlig mangel, men da krever til gjengjeld retten mye mer, sier Haarberg.

Advokat Arne Meidell ved Norwegian Claims Link, som representerte skadeforsikringsselskapet Am Trust International Underwriters i saken, sier at selger ikke visste noen ting om dreneringsfeilene og følgeskadene av disse.

- Selger hadde bare bodd i huset i ni måneder, sier Meidell.

Inngikk forlik

Haarbergs rettsprosess er over, og familien har inngått forlik med eierskifteforsikringsselskapet på 500.000 kroner, fordi de er slitne og har mistet tiltroen til rettsvesenet.

Haarberg mener at det er en merkverdig asymmetri i loven om ansvar for skjulte feil.

Han mener deres eksempel er belyser alvorlige mangler i rettssystemet - og da særlig med hensyn til saker rundt boligkjøp.

- Et av problemene er at noenlunde like saker dømmes ulikt i systemet. Og jeg tror norske borgere vil reagere kraftig om de forstår hvor lemfeldig og uprofesjonelt det norske rettssystemet håndterer mangler og skader knyttet til boligkjøp, sier han.

Haarberg ønsker at det gjøres noe med avhendingsloven.

- Det er ikke greit at så mye er opp til dommerens skjønn, for boligkjøp er komplisert, sier Haarberg.

Les også: - Vi må ha fleksible regler, sier statssekretær

Har du tips i denne saken? Send oss en e-post!