Vuggen gynger slik hun mener den bør, og nå er hun blitt gründer med flere ideer til utprøving. –Jeg tenker mest på barneprodukter og terapeutisk riktige møbler. Det har vært en god del produkter som er til foreldrenes beste, ikke barnets. Design er morsomt, men må ha noe for seg. Ergoterapiutdannelsen er meget anvendelig når det gjelder alt som handler om mennesker og deres omgivelser, og kan brukes i mange sammenhenger, sier Ane Lillian Tveit.

Hjelpearbeid.

Blir det slik at hun kan leve av vuggesalget, som såvidt er kommet i gang, skal overskuddet skytes inn i hjelpearbeid for funksjonshemmede barn i Moldova. Der har hun sitt hjerte og sitt virke som frivillig når hun ikke holder på med gründervirksomheten i stuen hjemme på Grünerløkka i Oslo. Tidligere har hun arbeidet som ergoterapeut på Barneklinikken ved Rikshospitalet og Frogner helsestasjon.

Nedoverbakke.

–I min vugge blir hodet aldri liggende i nedoverbakke, og ikke beveget fra side til side som i de fleste vugger i dag. Det kan faktisk være ganske ubehagelig å ligge på den måten hvis man forsøker å sove. Et våkent barn har imidlertid godt av bevegelse i alle retninger, og foreldrene kan gi barnet positive utfordringer ved å leke med dem på fanget, sier Ane Lillian Tveit.

I årevis har vuggene vugget sidelengs. –Men de som har riktig gamle arvevugger, vil se at de gynger forlengs. På 1800-tallet ble de laget etter samme prinsipp som den jeg har tegnet. Ny design passer kanskje bedre inn i moderne interiører. So-ro-vuggen varierer i utseende og uttrykk ettersom den finnes både i valnøttfinér og hvit laminat utenpå en kjerne av kryssfinér. Selv om de ellers er helt like, holder den mørke overflaten nærmest funkisstil, mens den hvite er mer minimalistisk, sier designeren.

Hun fikk hjelp av møbelsnekker Hans Petter Kjeldahl Holst til å utarbeide prototypen, og fikk satt den i produksjon hos Hov møbelindustri sist vår. Like etterpå gikk fabrikken konkurs, og hun måtte lete opp en ny produsent som kunne gi en konkurransedyktig pris. Like før jul kom første leveranse på 60 stykker fra den tidligere telemarksbedriften Svenheim i Litauen.

Nestenulykke.

–Hvordan kom du på å lage vuggen?

–Jeg har sett etter vugger som vugger forlengs helt siden jeg var student og lærte om sidelengs bevegelser og de ubehagelige følelsene de kan sette i gang. Det burde jo finnes på markedet. I en stygg nestenulykke på E18 utenfor Larvik så jeg for meg alt jeg gjerne skulle ha gjort før jeg dør. Da oppsto denne tanken. Senere har jeg lært mye av å gå gründerkurser, og prøver nå å etablere eget selskap også i USA, forteller Ane Lillian Tveit.