Kunst- og håndverkslæreren Tor Harald Frøyset hadde hjerte for stedet, som rommet fem sosialboliger, da han kjøpte det av kommunen for egenhendig å gå i gang med full renovering.

Siden har han fått kone og to barn.

De har 21 rom å leke og leve i. Pluss gymsal i en egen bygning, der loftet tidligere tjente som skytebane.

Nå er det blitt museal landhandel og røft festlokale.

Det er bare å slå hæla i taket.

To rivningstruede bygninger fra nærmiljøet er dessuten brakt til gårds.

Et svalgangshus fra 1700-tallet er bygget opp igjen stokk for stokk.

Her vil de lage privat museum som vil være åpent ved enkelte anledninger når det står ferdig om et par år.

En grisejobb

- Hva er den største utfordringen ved å bo i et slikt hus?

- Vi ønsker å tilbakeføre det til slik det opprinnelig var, og det krever sitt. Har revet av plater og nyere paneler, samt vinylbelegg på gulv. Skiftet tak og noen bærebjelker. Det var dårlige gulv i første etasje. Rev opp to lag gulv og fant vann og gjørme i et fjellsøkk under. Måtte fjerne alt, lage bedre lufting og isolering. En grisejobb, men nå er den gjort, sier husbonden.

- Å, det går da greit. Vi har etter hvert fått et avslappet forhold til renovering. En av oss må passe barn mens den andre jobber med noe. Det er morsomt å restaurere vinduer og alt annet når man ser at man får det til. Det blir jo så fint, sier Kari-Marte Frøyset.

Jernovner

I tillegg til klasserom var det lærerværelse og en lærerbolig i første etasje, som sto ferdig i 1862.

I 1912 ble huset bygget om fra halvannen til to fulle etasjer, med lærerleilighet i den ene delen og en mindre lærerinneleilighet i den andre.

Læreren var gjerne klokker også, og her har det bodd familier med opptil åtte barn.

Gamle etasjeovner fra Aadals Brug og Kværner Brug pryder rommene i dag.

- De er ganske rentbrennende. Mange jernovner er de reneste kunstverk, og må tas vare på som en viktig del av vår kulturarv. Det står mange slike nedrustet i låver og uthus. Her var det bare én igjen i hele huset. Bruk en stålbørste til rengjøring, sett den eventuelt på drill hvis det er mye rust, sier Frøyset.

Han har råd for det meste når det gjelder å bringe gammelt gods tilbake til fordums prakt.

Kvalitetsmøbler

Møbler har de nok av. De står stuet i alle rom, og er gamle, alle sammen.

Arvet, fått, kjøpt. Skikkelige, solide møbler preget av kvalitetsmaterialer og godt håndverk.

Ingen grunn til å kjøpe nye når de gamle som regel er både bedre og finere.

Møbler som står i stil med huset, kler det best, mener paret.

De er kvalifiserte synsere i så måte: Han er kunst og håndverkslærer og møbelsnekker. Hun er fotograf med lang fartstid hos Blomqvist Kunsthandel i Oslo, og dessuten utdannet som interiørkonsulent.

Det var nettopp sansen for antikviteter og ønsket om å bo i et gammelt hus på landet som førte dem sammen.

- Jeg kjente ei jente fra Mysen som sa at jeg absolutt måtte treffe Tor Harald. Han levde alene i det store huset han hadde kjøpt, og gjorde ikke annet enn å snekre og restaurere der når han var ferdig med skoledagen. Ingen trodde at han ville finne seg en passende livsledsager. Men jeg delte jo denne lidenskapen! Det ble oss. Med én gang. Vi hadde bryllupsfest i gymsalen. Med to små barn ble det for vanskelig å pendle til Oslo, så jeg måtte si opp stillingen, forteller Kari-Marte Frøyset.

Hun vokste opp i Larvik. Det eneste hun savner nå, er sjøen om sommeren.

Nytt blad

Hun har skapt sin egen arbeidsplass med kontor i lærerinneleilighetens kjøkken.

Når glassverandaen blir ferdig renovert, skal hun flytte dit.

Her har hun fotoutstyr og ny datamaskin og her lager hun og mannen det nye bladet Gamle Hus & Hager, som utgis av deres firma Klokkergården Media AS.

De har knyttet til seg flere eksperter. Ønsket er at erfaringene de har gjort underveis skal kunne være til nytte og inspirasjon for andre som liker å ta vare på bygninger og interiører fra forgangne tider.

Paret reiser også rundt og lager reportasjer fra steder rundt i Norge.

Noen inntektskilde er det ikke nå i startfasen, men håpet er at det snart skal kunne lønne seg.

Flammebjerk

Ekteparet kunne saktens også startet brukt- og antikvitetsbutikk hjemmefra, men den gang ei.

Det de har samlet, vil de ha selv. De trenger den store plassen. Gamle møbler tar ofte plass.

Flammebjerk er en favoritt en tresort som går igjen i deres mange skatoller, kommoder, hjørneskap, skjenker, spisestue og salongmøblementer.

Noen møbler kjenner de hele historikken bak, andre er ukjente.

Det hender folk kommer kjørende med flotte ting de vil gi bort på grunn av plassmangel.

Et par i en lastebil sa: - Dette pianoet må vi kaste hvis ikke dere vil ha det. Pianoet har fastmonterte kandelabre og står på en hedersplass i en av stuene. En sjeldenhet, ifølge huseieren.

I lærerinnens soveværelse henger en taklampe fra Trygve Gulbranssens gård i nærheten.

I de enkle vinduene blafrer hundreårige, men hvite og delikate lingardiner foran isrosene på glasset.

Det er 20 minusgrader utenfor.

I slik kulde holder man varmen oppe kun i noen få av de 21 værelsene.

Til hverdags bruker man bare en liten del av det store huset.

Og bakom synger skogene.

Les flere boligsaker på Aftenposten.