Her kan du energimerke boligen din

Energimerking av bygninger er et EU-initiativ, og et konkret miljøtiltak som skal bidra til større bevissthet om energieffektivisering. I Norge, som i mange andre europeiske land, utgjør energibruken i bygninger 40 prosent av landets totale energibruk.

– Vi ønsker at folk skal bli mer bevisst egen energibruk, og så gjøre noe med den. Når du energimerker boligen, får du en attest og en tiltaksliste som forteller hva du kan gjøre for å forbedre energibruken i din bolig, sier Hilde Totland Harket, medierådgiver i Norges vassdrags- og energidirektorat.

– En av tankene bak attesten er at det skal være lettere for boligkjøpere og dem som leier bolig å få oversikt over energibehovet i boligen de vurderer, sier hun.

Begynn nå

– Energimerker du den allerede nå, kan du komme tidligere i gang med eventuelle forbedringer av din bolig. Slik har du mulighet til å rykke opp på karakterskalaen, som går fra A til G, sier Totland Harket. Omtrent 5000 nordmenn har energimerket boligen siden dette ble mulig fra 1. januar i år.

Som eier har du ansvaret for å gjennomføre energimerkingen. Som kjøper eller leietager bør du kreve å få se energiattesten. Attesten kan også gi en indikasjon på hvilken byggeteknisk tilstand boligen er i. Energimerket viser bygningens energistandard og beregnes uavhengig av hvordan de som bor der bruker boligen.

– Blir leiligheten mindre verd om den scorer lavt? spør journalisten, som eier en leilighet i en gammel bygård i Oslo, fra 1926, med sentralstyrt oljefyr. Sannsynligvis ikke et godt utgangspunkt for en god energikarakter.

Fortrinn

– Vi ser at boliger som har en god karakter, får et fortrinn. Karakterer som A og B vil kun de beste få, og der kan det gi utslag på leilighetens verdi. De som bygger etter dagens standard, ligger gjerne på C og D. Men de fleste boliger i dag vil havne langt nede på skalaen, i kategorien E, F og G. Jeg har selv et 12 år gammelt hus og havnet på E da jeg energimerket huset mitt, betrygger Totland Harket.

– Hva om man jukser?

– Det blir det samme som å jukse med alle andre fakta du oppgir når du selger boligen. Du kan bli stilt ansvarlig for å gi feilaktige opplysninger til kjøperen, informerer Totland Harket.

Varmepumper

Jeg tar mot til meg og energimerker leiligheten. Logger meg inn på energimerking.no med MinID. Her ledes jeg gjennom prosessen, velger den enkle varianten, som tar meg omtrent 10 minutter. Jeg finner frem kjøpekontrakten til leiligheten, og plotter inn blant annet gårds- og bygningsnummer. Litt etter har jeg min personlige attest, og takket være gårdens gamle og ineffektive oljefyring ender leiligheten på karakter G.

– Men hvilke varmekilder gir høy score?

– Varmepumper har en effektivitet på 250–400 prosent, så de kommer veldig godt ut. Det at varmepumper er svært effektive, er også grunnen til at de er så populære og at over en halv million boliger i Norge har installert det. Solvarmeanlegg er også svært effektive og miljøvennlige oppvarmingssystemer og gir en god energimerking, sier Bård Baardsen, daglig leder i Norsk Varmepumpeforening. Han er glad for at ordningen trer i kraft.

Hilde Totland Harket anbefaler også varmepumpe. –Med varmepumpe hopper du sannsynligvis ett hakk oppover på skalaen, sier hun.

– Alle varmesystemer har en virkningsgrad som er god eller dårlig. Fyring med ved, pellets, olje, gass eller elektrisitet vil aldri kunne oppnå en effektivitet over 100 prosent. De beste systemene har en virkningsgrad nær 100 prosent, mens en gammel vedovn har en virkningsgrad på 30 prosent, informerer Baardsen.