Nei, ikke Fawlty Towers med John Cleese bak skranken. Hotel Mundal i Fjærland er snarere den rake motsetning – her oser det av stil og gammel ærverdighet helt ned til minste detalj.

Nær høye fjell og isbreer ligger Hotel Mundal i Fjærland. Det staselige hotellet fra 1891 har huset fjellvandrere, eventyrlystne, kunstmalere, lorder, kongelige og en amerikansk visepresident.

Walter Mondale, som var amerikansk visepresident på slutten av 1970-tallet, er fremdeles sommergjest på Hotel Mundal.

Sist sommer var han på visitt sammen med sin sønnesønn.

Hans farsslekt kommer fra Mundal.

Det opprinnelige familieetternavnet ble endret og fikk en o istedenfor u, slik at navnet skulle klinge lettere på amerikansk.

Da Walter Mondale var gjest på hotellet i 1979, ble det opprettet en telefonlinje fra hans værelse med direkte forbindelse til Det hvite hus i Washington.

Det vrimlet med blanke, mørke biler med politifolk i rundt hotellet de hektiske dagene besøket varte.

Bygget i 1891

Brefører og handelsmann Mikkel Mundal, som tok initiativ til å bygge hotellet på slutten av 1800-tallet sammen med ekteparet Olaus og Brita Dahle, hadde neppe sett for seg at stedet skulle bli arena for verdenskjente gjester, i tillegg til konger og dronninger, i tiden som skulle komme.

Mikkel, Britas bror, drev en liten krambu nede på kaia der bygdas første turister, som ofte var fjellklatrere og kunstmalere, fikk låne rom i sommermånedene før hotellet ble reist.

Mikkel var god å ty til når feriefolket trengte følge på fjellet.

Han kjente nemlig fjellheimen nesten like godt som sin egen bukselomme, og var den første profesjonelle fjellføreren som loset velstående briter trygt opp og ned maleriske tinder og breer i området.

Den ville vestlandsnaturen var gjenstand for stor beundring på denne tiden, særlig blant den britiske overklassen.

Allerede så tidlig som i 1850 begynte britene å reise på sommerbesøk til fjordarmene på Vestlandet for å gå i fjellet og fiske laks.

Celebriteter, kunstnere og eventyrere fra alle verdens hjørner fant etter hvert frem til denne juvelen av et fjordhotell og lot seg bevege av naturprakten i området.

Det ble mangel på overnattingssteder på Vestlandet på slutten av 1800-tallet etter som turisttrafikken økte.

Mikkel gikk derfor sammen med sin søster og hennes mann, Olaus, for å reise nok kapital til å bygge et trehotell i Mundal.

Den anerkjente arkitekten Peter A. Blix, som har tegnet mange av landets jernbanestasjonsbygninger og Fleischer’s Hotel på Voss, fikk i oppdrag å forme trehotellet i sveitserstil med tårn og fremskutte balkonger.

I 1891 ble bygningen innviet, og allerede

i 1907 hadde de tre eierne nedbetalt alle lån på eiendommen.

Helt frem til 1930-tallet drev trekløveret Hotel Mundal.

Datteren til Brita og Olaus, Borghild, som giftet seg med Odd Orheim, overtok stedet og drev hotellet videre.

Deres datter Marit Orheim, som er tredje generasjons eier, tok deretter over stafettpinnen sammen med sin mann, Sverre Mauritzen.

I 2008 overtok Rolf Wikborg Hotel Mundal sammen med Hilde Orheid Mauritzen, som er fjerde generasjons eier og partner.

Ny giv

Den daglige driften styres i dag av Bård Huseby.

Han er østlending, og har tatt med seg kone og to barn på flyttelasset fra by til land for å bo i Luster kommune.

- Det er et privilegium å få leve her i Luster, som forøvrig er kåret til Norges beste kommune å bo i, sier Bård.

- Å drive Hotel Mundal er som å leve ut en drøm, mener han.

- Jeg har alltid ønsket å drive hotell. Jeg har jobbet i hotell- og restaurantbransjen i en årrekke.

Det er fascinerende å være tett på en hotellhistorie som jeg har dyp respekt for.

- Her hvilte den kjente fjellklatreren William C. Slingsby ut mellom dristige tindebestigninger og brevandringer i Fjærland, sier Bård.

Keiser Wilhelm II og kong Oscar II og andre kongelige har også satt sine spor her og latt seg blende av villskapen i den røffe fjellheimen.

- Å oppholde seg i den samme atmosfæren og kjenne spor fra en historisk tid som henger igjen i veggene her, i tillegg til ny standardoppgradering, gjør Hotel Mundal til et særpreget sted, mener Bård.

Daglig leder av Hotel Mundal, Bård Huseby, stortrives på Vestlandet, og tar gjerne en kjøretur med Cadillacen når solen skinner.

Hotel Mundal, oppført i sveitserstil i 1891, er omgitt av majestetisk vestlandsnatur.

Original patina

- Vårt mål er at trehotellet skal få være mest mulig uforandret og identisk med sin opprinnelige stil.

Utvendig er det ikke gjort noen store endringer siden 1891.

Det lysegule ytterpanelet er i samme valør som da trebygningen var ny.

Innvendig er de originale romløsningene beholdt.

Hotellet holder åpnet fra mai til september med 34 rom i ulike størrelser, innredet med gamle møbler.

Hotellets opprinnelige spisestue er fremdeles i bruk, likeså salongstuen med piano, peisestuen og det kombinerte biblioteket og biljardrommet.

- Opp gjennom årene har mange kunstmalere besøkt stedet, blant andre Eiler Prytz.

Han har dekorert den hvitkalkede peishetten i peisestuen med malerstrøk i rosemalingsstil.

Han har også malt sjablonger rett på veggen i kafeen.

Det originale veggmaleriet med motiv fra Boyabreen malt av kunstmaler Kaulum, i 1895, er kopiert og malt opp igjen og stråler nå i spisesalen med sine isblå farger.

Originale kaféstoler fra 1891 tilvirket i Wien er beholdt i spisesalen.

Også dype skinnstoler i peisestuen er bevart, laget av lokale håndverkere på 1920-tallet.

Vevde i ledige stunder

Brita, som var primus motor for hotelldriften i de første årene, sørget for å bygge en fem meter bred vevstol, der mange av hotellets gulvtepper, åklær og løpere er vevd.

Sporene etter flittige kvinnehender som har ført trådene gjennom veven er vitnesbyrd om en tid der hver ledige stund på hotellet gikk med til å gjøre nytte for seg, selv på stille høstkvelder og kalde vinterdager.

Mesteparten av kunsthåndverket som er blitt til på veven, er bevart og pryder fremdeles stuer, korridorer og rom på Hotel Mundal.

- I kafeen har vi nylig gjort noen små endringer for å tilbakeføre interiøret til mer opprinnelig stil, forteller Bård.

Veggpanelet med lys turkis valør er kommet frem igjen.

Blåfargen kler den iskalde Sognefjorden, som flyter forbi ikke langt unna kafévinduet.

Originale sjablonger på veggene har også fått komme til heder og verdighet igjen.

Krystall-lysekroner, jakttrofeer og gamle bilder på veggene som forteller om hotellets historie, skaper sjelfull atmosfære i interiøret.

Maten som serveres på Hotel Mundal, er i hovedsak laget etter gamle norske oppskrifter og basert å kortreiste og lokale råvårer.

I åsene bak hotellet løper hjorten omkring og lager ville lyder sent i jaktsesongen.

Laksen hopper oppover elvene, og her er blåbær, multer, og bringebær på markene i nærheten.

Lefser bakes etter gamle oppskrifter og nytes av både lokalbefolkningen og tilreisende.

Kultur og natur

I tillegg til rene hvilestunder foran peisen i peisestuen med en bok eller en god samtale med reisefølget kan gjestene på Hotel Mundal avlegge et besøk på Bremuseet i Fjærland, tegnet av arkitekt Sverre Fehn.

Bygget har høstet ros for sin moderne og skulpturelle utforming, der det ligger på et paddeflatt jorde omgitt av mektige spydspisser av noen blåsvarte fjell med snø på toppene.

Fjærland er også kjent som bokbyen med 11 antikvariater; det er lett å få tak i både brukte og nye bøker i de mange bokutsalgene i dalen.

Egen friluftsekspert

En egen jakt- og friluftsekspert, Erik Faye-Schjøll, er tilknyttet Hotel Mundal.

Han loser gjerne gjester som vil delta på hjortejakt eller laksefiske, ut i naturen.

Når Sognefjorden ligger flat og vindstille, og fjellene og en skyfri himmel speiler seg i vannflaten, er det en stor opplevelse å ta en tur på fjorden med MS «Maria».

Den gamle båten driftes av to unge Oslo-menn på vegne av hotellet i et par hektiske sommermåneder.

Her får passasjerene oppleve et unikt stykke norgesnatur.

De første turistene som fant veien til Mundal, kom sjøveien.

I dag er det enkelt å komme til Fjærland, både med bil, buss og båt, for å nyte naturlig atmosfære, fylle lungene med ren luft og bo i ekte 1890-tallsomgivelser langt fra asfalt og bystøv.