Kommer man på besøk til familien på tre i Drammen, går de fleste rett ned i kjelleren; der ligger hemmeligheten: Hjemmekinoen med to rader og seks myke seter med utslagbare fothvilere, en tre meter bred skjerm og eget spillerom.

Hit kommer naboer, familie og venner.

Menn som drømmer om det samme, reiser ens ærend for å oppleve hvordan det føles å sitte fire meter fra det brede lerretet, hvordan det er å kjenne buksebenet riste når Andreas drar opp lyden under Ringenes herre.

Sweetspot

Andreas ønsker ikke etternavnet på trykk i avisen; han er redd noen skal finne ut hvor han bor.

Vi fant ham på avforum.no, stedet der alle med hjemmekino i huset samles.

På forumet diskuterer de utstyr og rangerer de beste anleggene med poeng.

Andreas ligger på topp 10-listen. Kinoen har en lang liste med komplimenter som «helt rått», «sykt pen», «forrykende komponentvalg», «fett altså» og «du er helten min».

En av dem skriver: «Her kunne jeg sitti i flere uker å nerda!»

Favorittplassen er setet i midten på bakerste rad.

Her er lyden perfekt, og kinolerretet fyller hele synsfeltet.

Sweetspot kaller Andreas plassen.

Den er hans, det har også kona akseptert.

Utenfor kinosalen står to skap fulle av filmer.

Mamma Mia er fremdeles forseglet med plastomslag. I en kino som dette må du se action og science fiction, mener Andreas.

Favorittfilmene er Transformers, Cars, Matrix, Pirates of the Caribbean og Batman-filmene.

Han har sett hele Ringenes herre- trilogien i løpet av en helg; som regel rekker han ikke mer enn to filmer i uken.

Begynnelsen

- Jeg har bodd her i fem år, da kunne ideen endelig ta form, forteller Andreas.

- Det begynte med en billig kino. En projektor til 10.000 kroner, noen kabler og høyttalere.

Den egentlige interessen begynte da jeg så Star Wars VI på kino for første gang.

Det var i 1983, jeg var 12 år gammel.

Mest stolt er han av lerretet.

Formatet er 2,35:1 (ekte kinoformat).

Vegger, gulv og høyttalere er tapetsert med svart filt; ingenting skal få ødelegge billedkvaliteten.

- Jeg sitter jo ikke her nede og koser meg til vanlig. Jeg slår jo av lyset uansett, kommenterer Andreas.

Hvert år bytter han ut projektoren, han vil ha det aller, aller beste.

Han har også avtale med en mann som kalibrerer projektoren, selv har han kurvet det store lerretet.

- Alt er optimalisert. Det er som å chiptune en bil: Du får en levert med 130 hestekrefter fra fabrikken, så får du noen profesjonelle til å endre den til 180 hestekrefter. Linsen som stikker ut av et hull i veggen, er ifølge Andreas det ypperste du kan få til et lerret av denne typen. Prislapp: Hele 65. 000 kroner.

- Det er blitt en besettelse, jeg vil ha det ypperste innen billedkvalitet. Det er få hjemmekinoer med bedre billedkvalitet enn dette. Lyden er kanskje ikke så imponerende, men det er begrenset hvor bra det kan bli i et lite rom.

- Hender det at du går på kino?

- Sjelden, men det hender. Avatar måtte jeg for eksempel se. Jeg ser storfilmer jeg ikke klarer å vente på. Men jeg blir ofte irritert når jeg er på kino. Jeg bare klarer det ikke, det er ofte så dårlig lyd og bilde. Med så store lerreter blir kvaliteten fort dårlig. Colosseum er for eksempel altfor stor, det blir ikke optimalt. Jeg får en mye bedre kinoopplevelse her hjemme. Jeg kan leve meg helt inn i filmen.

Andreas slik han pleier å sitte når han ser film – i godstolen.

Lenge jaktet han på de perfekte kinosetene, disse er kjøpt hos Global Møbler.

Kjelleren inneholder også et seks kvadratmeter stort spillerom med en TV (Sony 46W4500), PS3, X-Box 360 og en PC. Andreas har brukt mange timer i rallystolen.

En ekte kino må se ut som en kino, mener Andreas. Naboen Alexander hjelper ofte til med å montere nytt utstyr.

Playstation

I et lite rom bak kinoen skjuler det seg nok en hemmelighet: En spillebule.

Det rommer en stol med ratt og pedaler, flatskjerm, Playstation 3, Xbox og en søppelkasse full av tomme colabokser.

- Det er blitt noen lange kvelder her med Call of Duty, ler han.

Har man hjemmekino, blir man også opptatt av ting som plakater, sittekomfort, popcornmaskiner og sjeldne figurer.

Utenfor kinoen til Andreas henger et originalt kinoskilt.

- Jeg har brukt flere år på å få tak i det. Det er jo litt kult. Jeg prøver jo å bygge en fin kino, og da er det viktig å ha noen ting som originale kinoer har. Om du skulle tro at dette var mer enn nok, tar du feil.

- Jeg har store planer om å bygge en ny kino, bruke et av soverommene og en bod for å få et større rom. Da blir det perfekt kinoavstand på første rad. Men kona vil vel at vi skal pusse opp badet først, ler han.

- Hva synes hun om besettelsen?

- Hun har vært sammen med meg i 11 år og kjenner meg. Hun visste at jeg også drev med roadracing og kjenner til hjerneskaden at jeg liker ting som er dyrt og farlig. Hun vil vel heller at jeg skal holde på med hjemmekino enn roadracing. Det er jo en hobby.

- Hvor mange penger har du brukt på alt dette?

- Hadde jeg betalt fullpris for alt utstyret, hadde det kostet meg en halv million kroner. Jeg har vel fått 30 prosent rabatt på det meste.

- Vanligere enn man tror

- Det bygges grenseløse systemer, rene kopier av kinoer. Stadig flere har dedikerte rom for hjemmekino, fastslår ansvarlig redaktør i magasinet Hjemmekino, Håvard Holmedal.

Bladet har 11. 000 månedlige lesere. Holmedal forteller at de kunne laget reportasjer fra norske, private hjemmekinoer til evig tid.

- Markedet er umettelig. Det var veldig oppadgående før finanskrisen, så dabbet det litt av. Nå begynner det å svinge igjen, sier han.

Han anslår at nærmere 100 prosent av dem som bygger slike hjemmekinoanlegg er menn i alderen 25–45 år, i alle inntektsklasser.

- Og de er underholdningsorienterte. Man bygger ikke en hjemmekino for å se på Jane Austen-filmer. Det skal smelle og bråke, du skal synes at lyd er morsomt, sier Holmedal.

- Undersøkelser viser at hjemmekino kommer ganske høyt opp på listen over hva folk ønsker seg, men så kommer det til et punkt der utstyret skal kjøpes inn. Der stopper det for mange.

Holmedal deler gruppen av hjemmekinoeiere i to: De som alltid har vært lydentusiaster (som tidligere var interessert i bilstereo – mange kanaler, basser, utstyr og bygging) og de som tenker interiør (som bygger små systemer, men likevel vil ha opplevelsen av ekte filmlyd).

- De flate TV-ene man får kjøpt i dag har ikke lenger lyd. Det er jo på et nivå med en middels PC, sukker han.

- Hva definerer du som et hjemmekinoanlegg?

- Jeg vil si du har en hjemmekino i det øyeblikket du bruker noen ekstra penger på å få opp TV-lyden, når du får en følelse av at lyden omgir deg. Det skal ikke mye til før du nærmer deg lyden på din lokale kino, sier Holmedal.

Denne gruppen nøyer seg med en flatskjerm, og så har du de som kjøper projektor.

- De er kraftig bitt av basillen og har dedikerte rom til dette. For en ganske hyggelig sum penger og litt egeninnsats kan man faktisk bygge en fantastisk bra kino. Man kommer langt med 40–50 000 kroner.